Mangelen på en helhetlig nasjonal strategi for hvordan vi møter et klima i endring, kan føre til ansvarspulverisering mellom lokale og nasjonale forvaltningsnivåer, krangel om penger og tilfeldig utbygging av flom- og rassikring. Regjeringen har ikke gjort en god nok jobb på feltet, ny stortingsmelding om klimatilpasning til tross. Skadelidende blir de kommunene som er mest utsatt.
Ifølge en fersk rapport “Adaptation in Europe” fra det europeiske miljøbyrået EEA har 16 europeiske land utviklet nasjonale klimatilpasningsstrategier, og noen har også vedtatt handlingsplaner. Enda 12 land i ferd med å utarbeide nasjonale tilpasningsstrategier. Norge har ikke kommet lenger enn at regjeringen planlegger å sette ned et utvalg som skal se på nasjonale retningslinjer. Arbeidet går skuffende tregt.
Kunnskapsmangel kan det ikke være: Allerede i 2008 oppnevnte regjeringen Klimatilpasningsutvalget som skulle redegjøre for sårbarhet og behov for tilpasning. Utvalgets vurderinger og anbefalinger ble lagt fram i 2010. På grunnlag av dette kunne regjeringen ha utarbeidet en statlig planretningslinje for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning i areal- og samfunnsplanleggingen. Vi kunne ha fått i gang en reell debatt om fordeling av penger til forebyggende tiltak og til erstatning for uforutsette tap i landbruket, skader på infrastruktur og lignende.
At det blir flere skader fremover, ligger i kortene, men vi vet ikke hvor høy skadene kan bli. Det er gjort lite farekartlegging av mindre vassdrag i Norge til nå. I tillegg til utfordringene i tettbygde strøk, kan dette skape store problemer for vei og jernbane, der sikkerheten avhenger av tilstrekkelig dimensjonering av et stort antall kulverter og bruer som krysser små bekker og elver. Dessuten er 4 av 10 kommuner generelt for dårlig forberedt på klimatilpasning og økt beredskap. Særlig mindre kommuner sliter med å ta tak i de utfordringene som klimaendringene representerer. Den rødgrønne regjeringen nærmest kvier seg for å sette klimatilpasningsarbeidet på agendaen. Men det er ingen tvil om at Norge blir varmere og våtere. Nedbøren er økt med 20 prosent på 100 år, og den skal øke med opptil nye 30 prosent til fram mot 2100.
Venstre mener at det haster med å styrke arbeidet med klimatilpasning, nasjonalt, i kommunene og gjennom større overvåknings- og forskningsinnsats. Vi burde hatt på plass nasjonale retningslinjer for hvordan klimaendringer, overvann, stigende havnivå, flom og ras skal håndteres på ulike samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Vi burde hatt på plass en handlingsplan for hvordan vi kan styrke samordningen av beredskapen og øke planleggings- og gjennomføringskapasiteten hos dem som skal beskytte oss mot konsekvensene av et villere og våtere vær. Siden vi ennå ikke har det på plass, må vi få opp tempoet.
Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre