SV lovet å bruke minst 1 prosent av BNP til forskning. Den reelle andelen er 20 prosent lavere. Kunnskapsdepartementet har på ny tatt temperaturen på norsk forskning, og presenterte resultatet i Forskningsbarometeret 2013 på en konferanse i dag.
• Les også: Krever forskningsløft
Vil tidfeste forskningsmål
Barometeret sammenligner ulike land og forteller hvordan Norge ligger an når det gjelder blant annet satsing på forskning, og hvilken faglig gjennomslagskraft norske forskere . Uansett hvordan vi måler, så bruker Norge mindre på forskning enn våre naboland Finland, Sverige og Danmark, skriver Aftenposten idag.
– Vi må tidfeste forskningsmålet på 3 % av BNP innen 2020, opprette et nytt forskningsfond, sørge for å rekruttere flere internasjonalt anerkjente forskere til Norge, opprette flere stipendiatstillinger og øke bevilgningene til infrastruktur og utstyr, sier Venstreleder Trine Skei Grande.
Næringsrettet forskning
Hun mener regjeringen ikke legger til rette for næringsrettet forskning og mener følgende tiltak må på plass
– Vi må styrke SkatteFUNN-ordningen, utvide gaveforsterkningsordningen, stimulere mer til næringsrettet forskning, styrke ordningen med nærings-ph.d. og gi bedrifter større adgang til direkte fradragsføring for FoU, sier Skei Grande til NTB.
Har hatt 8 år på seg
De rød-grønne partiene har hatt flertall i Stortinget i snart åtte år. I løpet av denne perioden har det vært en viss vekst i forskningsbevilgningene, men denne veksten har ikke denne vært tilstrekkelig sett i forhold til viktigheten av å satse på forskning og høyere utdanning i samfunnet vårt. Trine Skei Grande merket seg at statsministeren i januar 2013 oppfordret alle til å «snakke opp forskningen».
– Men enda viktigere er det å virkelig prioritere forskningen i budsjettsammenheng. Det handler om konkrete forskningsbevilgninger, satsing på næringsrettet forskning og flere stipendiatstillinger, sier Venstreleder Trine Skei Grande.
Forskningssatsingen er uteblitt
De rød-grønne har gjennom de siste årene systematisk bygget ned langsiktige ordninger som kunnskapssektoren har hatt nytte av.
– Det være seg tidfesting av forskningsmålet, nedleggelse av Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen, eller manglende videreføring av den vedtatte opptrappingsplanen for rekrutteringsstillinger, sier Skei Grande.
Det hjelper ikke å påpeke at forskningsbevilgningene har vokst, all den tid virkelighetsbeskrivelsene fra sektoren selv indikerer at utfordringene står i kø. Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo oppsummerte det for eksempel slik etter fremleggelsen av statsbudsjettet for inneværende år: Forskningssatsingen har uteblitt — det er dommen som vil bli stående over denne regjeringen.
– Dette er en virkelighetsbeskrivelse som jeg deler, sier Skei Grande.