Innlegg av Karl M. Buchholdt – Levanger Venstre
Venstre foreslo i kommunestyret i april i år at gang- og sykkelvei i Åsen skulle være kommunens prioriterte strekning nummer en i kommende planperiode, slik at vi fikk realisert et viktig trafikksikkerhetstiltak i kommunen vår. Dessverre ville ikke de andre partiene støtte Venstres forslag om dette og foreslo en «delt førsteplass» mellom gangvei i Åsen og jernbanekryssingen på Skogn.
Fylkesvegplanen skal endelig vedtas av fylkestinget i juni i år. Dette innebærer at politikere fra hele fylket skal være med på å prioritere blant ulike veiprosjekter. Utfordringen til kommunene blir da å være tydeligst mulig i sine budskap til medlemmene av fylkestinget som skal fatte det endelige vedtaket i denne saken.
Det er mange gode grunner til å få på plass en sikker jernbanekryssing på Skogn, og det er en viktig sak for Levanger. Utfordringen når man skal forholde seg til andre offentlige etater er å tenke over hva det er mulig å få gjennomslag for og da er ikke delte plasseringer med nye prosjekter som kommunen ikke har arbeidet med over lengre tid veien å gå om man ønsker å få gjort noe. Det som i denne omgangen talte for prosjektet i Åsen er at det har blitt arbeidet med gjennom flere år, saken er kjent i de fleste av partiene på fylkesplan og alle kommunene i fylket kjemper om den samme summen med penger. Derfor burde Levanger kommune prioritert opprusting av denne strekning, og ikke kommet med en delt førsteplass.
Når man kjemper å få tildelt fylkeskommunale penger må man tenke to tanker samtidig. Hva er riktig å gjøre og hva er det mulig å få gjort? Selv mener jeg at Levanger kommunestyre i dette tilfellet tok feil beslutning. Flertallet i Levanger kommunestyre med Arbeiderpartiets ordfører i spissen har ikke lyktes i å føre gang- og sykkelvei i Åsen oppover på fylkeskommunens prioriteringsliste og heller ikke å løfte tanken om planfri jernbaneovergang på Skogn inn i fylkesvegplanen. Slik kan det fort gå når kommunen ikke sender tydelige prioriteringer til andre offentlige etater. Man må tørre å prioritere for å få utviklet sin egen kommune. Den som prioriterer alt, prioriterer i realiteten ingen ting.