Vil ha bedre psykisk tjenestilbud lokalt

– Mange psykiske vansker kan betraktes som normale reaksjoner på uvanlig store belastninger, og gjennom en godt utbygd førstelinjetjeneste i kommunene kan man forhindre at små problemer får utvikle seg til å bli store og dyre helseutfordringer som havner i spesialisthelsetjenesten, sa Inger Johanne Bjørnstad fra stortingets talerstol.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Innlegg for sak Representantforslag om lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene -5 min?

President,
Psykisk helsetilbud var i mange årtier et stebarn i helseomsorgen – frem til ganske nylig. Det tar tid å snu en stor skute. Vi vet også at det er enklere å forebygge enn å helbrede. Psykisk helse er ikke noe unntak.
Venstre mener at tilgjengeligheten av tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser i dag er for dårlig, ventelistene er for lange og det er for tilfeldig hvem som får hjelp og når. Dagens kø gjør at små psykiske problemer blir store, alvorlige og livstruende.

Jeg vil peke på at det er stor usikkerhet knyttet til finansieringsordningene mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene, og at dette, sammen med en presset kommuneøkonomi, hindrer kommunene i å forberede seg til at samhandlingsreformen også skal inkludere psykiske helsetjenester i 2016. Det er etter vår oppfatning uheldig at behandlingskapasiteten innen spesialisthelsetjenesten allerede nå synes å bli trappet ned — uten at helsetilbudet er bygget opp i kommunene.

Det er nødvendig å tenke nytt innen psykisk helse. Målet må være lavterskeltilbud i kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning.

President,
Venstre mener et godt utbygd psykisk tjenestetilbud i kommunen vil gi store besparelser for helsevesenet. Mange psykiske vansker kan betraktes som normale reaksjoner på uvanlig store belastninger, og gjennom en godt utbygd førstelinjetjeneste i kommunene kan man forhindre at små problemer får utvikle seg til å bli store og dyre helseutfordringer som havner i spesialisthelsetjenesten. Flere må få hjelp til å håndtere utfordringer knyttet til normale livssituasjoner, slike situasjoner som skilsmisse, fødselsdepresjoner, dødsfall mv.

I 2009 mottok ca. 70 pst. av voksne med psykiske lidelser både kommunale behandlingstjenester og behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er etter mitt syn stor grunn til å tro at mange problemer som havner i spesialisthelsetjenesten, ville blitt løst i førstelinjetjenesten dersom det var et godt utbygd tilbud i kommunene. I dag fører mangelen på lavterskeltilbud til at pasienter raskere henvises videre, som igjen fører til lange ventelister – og som kan føre til at mange blir sykere mens de venter på hjelp. Dette er etter Venstres syn samfunnsøkonomisk ulønnsomt, i tillegg til at det forringer livskvaliteten til det enkelte menneske.

President,
Venstre er kjent med Helsedirektoratets tilskuddsordning «Psykologer i kommunehelsetjenesten». Vi mener dette er et prisverdig virkemiddel, som ble lansert i 2009 for å rekruttere flere psykologer til kommunene. Jeg vil imidlertid understreke at dette ikke er nok. I snitt har to av tre kommuner ikke en eneste psykolog ansatt. En midlertidig tilskuddsordning er langt fra tilstrekkelig for å sette kommunen i stand til å innfri forpliktelsene etter helse- og omsorgstjenesteloven og for å kunne tilby innbyggerne et lavterskeltilbud som Venstre mener er nødvendig.

President,
Informasjon og opplysning er hjelp til selvhjelp. Her gjør helsetjenesten i kommunene en viktig jobb. Ett eksempel: Vi ser at faste tider for helsetjenesten på ungdomsskolene og videregående skoler har gitt betydelige, og økende, besøkstall. Vi ser også at flere gutter tar kontakt. En nasjonal opptrapping for helsestasjonene og skolehelsetjenesten mener jeg er et svært viktig tiltak som vil gi langsiktig effekt.

Til slutt vil jeg ta opp de to forslagene som ikke er med i innstillingen fra komiteen og som er omdelt i salen.

«VII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for familievernet.»

«X
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke skolehelsetjenesten gjennom en opptrapping av minimum 1000 nye helsesøstre i skolen.»

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**