Ulogisk endring av lærekontraktordningen
Av Roar Sollied, Troms V
Troms Venstre fremmet i mars en interpellasjon om konsekvensene av fylkeskommunens nye retningslinjer for godkjenning av lærekontrakter i Fylkeskommunen. Et påfølgende forslag om inkludering av dem uten ungdomsrett, falt, til tross for at partene i samarbeidet om lærlingene hadde sterke innsigelser. Det gir alvorlige konsekvenser for mange unge i fylket, og ikke minst for rekruttering til bedriftene i arbeidslivet.
Det ble først argumentert med økonomiske innsparinger, men fylkeskommunen sparer bare hvis det blir betydelig færre lærlinger enn før. Så sies det at man vil gi plass til flere med ungdomsrett, men da blir det jo dyrere igjen siden basistilskuddet for disse er større enn for dem som nå er utestengt. Argumentasjonen er altså ulogisk.
Når Opplæringsloven nå blir endret slik at alle får rett til påbyggingsåret, selv om de har tatt fagbrev, så blir det jo bare et spørsmål om rekkefølge for utgiftene, og da burde man kanskje lytte til bedriftene som ønsker en blanding av de helt unge og de mer voksne i lærepraksis.
Til syvende og sist handler det om å opptre som en pålitelig part i Samfunnskontrakten om lærlinger, der man respekterer sine kontraktkolleger i arbeidslivet. Og Samfunnskontrakten har altså som mål å øke antall lærekontrakter med 20 % fra 2011 til 2015. Det får vi ikke til med dagens forordning i Troms. Med 2012 som mal får vi 13% færre kontrakter i Troms neste skoleår.
Verst er likevel konsekvensene for et stort antall ungdommer, som nå må støttes av NAV i stedet for å kvalifisere seg til jobb og et verdig liv. Var konsekvensene utredet og partene spurt?
Vi må ha et system der ungdom får alle muligheter til å kvalifisere seg til arbeid i stedet for lediggang. Det er all grunn til å revidere ordningen i Troms og begrense skadene.