I helgen kunne alle vi som bor på Løvstakksiden, alle vi som har et kjærlighetsforhold til Løvstakksiden, lese at BT har vært på besøk – hos oss på skyggesiden.
Jeg må si at jeg ble både provosert og skuffet over denne reportasjen, BT var tydeligvis på eksotisk gjennomreise på skyggesiden i vid forstand, det var drap og rotter, tiggere og bilvrak, og ikke minst et dårlig rykte. Reportasjen fortale lite om en bydel som har vært viktig for Bergens økonomi, sjøfart, arbeidsplasser og en bydel som har et eget kulturunivers. Og Løvstakksiden som gir den oppvoksende generasjonen en unik kompetanse i positiv forstand, for livet som skal komme.
Trenger ikke sosiale løft
Ja, Løvstakksiden har mange utfordringer, men det som kom dårlig frem i helgens BT-magasin, er at mange av utfordringene er en politisk skapt virkelighet. Aldri har vi innbyggerne fått høre av makteliten at Løvstakksiden er særpreget og verdifull, men ofte har vi blitt bedt om å holde kjeft.
Løvstakksiden har indirekte blitt forsøkt gjort til et sted for gjennomreise, i vedtak etter vedtak, vedtak preget av mangel på sans for og vilje til å verne Løvstakksidens sjel. Samtidig har Løvstakksiden i rikt mon dekket Bergen sitt behov for kommunale boliger, for integreringsarenaer og for å huse omsorgsinstitusjoner for sårbare grupper.
Grunnen til at mange oppgaver legges på Løvstakksiden, er kanskje at for få av de som styrer, har et kjærlighetsforhold til Løvstakksiden, man prøver å presse på bydelen for mye, i stedet for å gi Løvstakksiden kjærlighet og medbestemmelse. Vi trenger ikke sosiale løft, vi trenger makt og innlevelse, ikke sosionomeri og takknemlighetsgjeld.
Ikke hørt
Løvstakksiden har ofte ikke blitt hørt. Det kan vi se også i dagens byluftsdebatten, vi ser det i boligpolitikken, på Løvstakksiden finnes det nesten ikke finnes store boliger, som kan gi trebarnsfamiliene en mulighet til å bli i området. Et særlig overgrep er idrettsplassen som blir brukt som sykehustomt. Det finnes flere eksempel.
Når BT skriver om vårt særpregende nærmiljø, og mulighetene/utfordringene, hadde det vært fint om de i større grad hadde studert hva makteliten i Bergen tenker om Løvstakksiden. Det er faktisk ikke så lenge siden, at det på bystyrets talerstol ble presentert et resonnement om at det var en fordel med høy mobilitet på Løvstakksiden, slik at folk kom seg videre.
Det er klart at slike holdninger påvirker den praktiske politikken. Og slike holdninger er ikke minst historieløse. Løvstakksiden har sjel, Puddefjorden har en rik industrihistorie og vårt lokalmiljø har høy kompetanse på å løse kompliserte samliv mellom ulike behov og ønsker.
BT kom, glodde og gikk
BT kom, glodde og gikk. Neste gang vil jeg anbefale at BT gjør mer reaserch inne på Rådhuset, og i arkivene, på forhånd. Da hadde man kanskje sett et bredere bilde av maktspillet, og noe av det verdifulle som Løvstakksiden har.
Jeg anbefaler også et besøk på Bergen Byarkiv — det finnes utrolig mye spennende historisk dokumentasjon. Man kan følge Edvard Grieg sine vandringer i området. Hvorfor ikke besøke St. Markus kirke, Løvstakksiden katedral? Den blir 75 år i 2014. Eller hvorfor ikke besøke en av byens beste og eldste barnehager? Den ligger også på Løvstakksiden.
Et verdifullt område
Kanskje bør blikket snus. En måte å gjøre det på, kan være å flytte Rådhuset til Løvstakksiden en gang i fremtiden? Eller vi kan huse andre signalbygg som signaliserer at dette er et område med særlig verdi. Bergen trenger Løvstakksiden.
Åsta Årøen
Bystyrerepresentant for Venstre
Komité for helse og sosial
Du kan også lese innlegget på BT.no her.