Spørsmål fra Ulla Nordgarden (Venstre):
Rapporten om Fjell skole reiser mange spørsmål, ikke bare om hva som har skjedd på Fjell skole over tid, men hvordan "Norges Beste skole" fungerer og om skolekulturen i Drammen på generelt grunnlag har noen store utfordringer. Fjell skole er Drammen kommunes mest sårbare skole. Det er en selvfølge for Drammens politikere at denne skolen får mest ressurser og tettest oppfølging. I forbindelse med denne saken ønsker Venstre å få svar på noen generelle spørsmål rundt oppfølging av skoleledere og kultur for åpenhet".
Spørsmål 1:
"Hva kan basen og/eller kommunen konkret bidra medfor å bistå kommunens skoleledere med deres individuelle skolelederutfordringer, annet enn generell kursing som tilbys alle?"
Svar:
I tillegg til generelle kurs har Utviklingsbasen ulike tilbud til skolene i Drammen dersom skolen ønsker det:
Veiledning av team: Dette bestilles av lederne på skolen for å bistå utviklingen av enkelte team. I forkant av en slik type veiledning er det møte med veileder og lederteam for at veileder skal kjenne til teamets styrker og utfordringer.
Demonstrasjonsundervisning: Veiledere kommer ut på skolene etter bestilling for å gjennomføre en demonstrasjonsundervisning.
Observasjon av lærere: Veiledere kommer ut til lærere og observerer dem når de underviser. Det settes av tid til veiledning i etterkant av timen, og det settes mål for videre arbeid.
Jevnlig veiledning/motivering av lederteamet ved profesjonelle coacher, enten fra basen eller innleid kompetanse; 10 av skolene har i perioder benyttet seg av dette.
Flere skoler har også ønsket en bred gjennomgang av skolen som organisasjon, og har fått hjelp av konsulentfirmaer som er eksperter på skole.
Konklusjon:
Mye av arbeidet inn mot enkeltskolene er "skreddersøm" i samarbeid med rektor og ledelsen ved skolen. Der basen selv ikke har nok kompetanse eller kapasitet, trekker man inn eksterne krefter. Det legges vekt på at skolelederne i størst mulig grad er med når veilederne kommer for å bistå team eller lærere.
Det er ledelsen ved den enkelte skole som er ansvarlig for skoleutviklingen på sin enhet. Utdanningsdirektøren har oppfølgingssamtaler med alle skolelederne hvert halvår, og utdanningsdirektøren besøker alle skolene til "ledelsens gjennomgang" en dag i året sammen med leder for Utviklingsbasen.
Spørsmål 2:
"Rapporten fra KS Konsulent peker på at Fjell skole har fulgt kurs og samlinger initiert av basen, men at det virker som om den nye kunnskapen i liten grad er tatt med videre inn i ledelsen og klasserommet. Kartlegger kommunen om andre skoler sliter med de samme utfordringene?"
Svar:
Når det gjelder kartlegging av skolene i Drammen, benyttes et lederverktøy som brukes av skoleledere og utviklingsbasen for å følge med på elevenes resultater. Verktøyet heter VOKAL (vurdering og kartlegging av læring), og kan brukes på ulike nivå. Verktøyet kan også brukes for å se om skolene bruker de verktøyene vi har blitt enige om at skal bruke i Drammen. Skolene blir tilbudt hjelp dersom de trenger det, både for å veilede enkeltlærere eller for å støtte ledelsen.
PULS er et annet digitalt lederverktøy som brukes av alle skolelederne i Drammen og er planleggingsverktøy hvor ledelsen legger inn skolens ståsted i henhold til kvalitetskjennetegn på sentrale områder som blant annet klasseledelse, læringsmiljø, læringsutbytte og hjem/skole. På bakgrunn av drøftinger og observasjoner mellom de ansatte på skolen, legges det en tiltaksplan for hvert område. Alle lederne har fått 5 opplæringsdager på dette verktøyet inneværende skoleår. Skolelederne har selv vært med å velge dette styringsverktøyet.
Konklusjon:
Skoleeier i Drammen har god og grundig informasjon om den enkeltes skoles styrker og utfordringer ved jevnlige møter, samtaler, observasjon og digitale verktøy. Utviklingsbasen har god oversikt over lærerne i kommunen, og følger lærergruppene på hver skole innenfor satsingsområdene. Dette gjøres både via nettverk, samtaler med ressurspersoner og team og planlegging med lærere ute på skolene.
Det avgjørende og bærende prinsippet i skoleutviklingen i Drammenskolen er ikke å overprøve rektors styringsrett, men bistå denne i arbeidet med å nå Drammensskolens mål; en skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske.
Spørsmål 3:
"Drammensskolen får jevnlig kritikk i media om at ansatte ikke tør fronte kritikk av Drammensskolen, fordi de da anses som lite lojale. Åpen diskusjon er svært viktig for god skoleutvikling. Hva gjør kommunen for å stimulere de ansatte i Drammensskolen til å bruke sin fulle ytringsfrihet?"
Svar:
Drammen kommune har et tydelig fokus på ytringsfrihet. De ansattes ytringsfrihet er slått fast i kommunens kommunikasjonspolicy. Rådmannen løfter dette frem for lederkorpset i kommunen med jevne mellomrom. Kommunikasjonspolicyen ble sist gjennomgått av rådmannen og informasjonssjefen i en ledersamling 19. september 2012.
Likevel reises det med like jevne mellomrom spørsmål ved de ansattes ytringsfrihet. For å understreke hva som faktisk gjelder skrev informasjonssjefen et innlegg i Drammens Tidende i begynnelsen av februar 2013, med tittelen "Ytringsfrihet er viktigere enn lojalitet". Herfra kan siteres:
"For en så stor organisasjon er det en utfordring å sørge for at bevisstheten om disse verdiene spres helt ut til det ytterste ledd, til de som møter brukerne av kommunens tjenester. Forsikringer fra rådmannen eller ordfører vil aldri være tilstrekkelig.
Det vil derfor være den enkelte virksomhetsleders ansvar å bringe dette videre, og ikke minst sørge for at de ansatte har tillit til at deres ytringsfrihet vil bli respektert. For en leder må liv og lære gå hånd i hånd. Et lovpålegg fra Stortinget må suppleres med at ytringsfriheten blir en del av bedriftskulturen"
Svaret viser at drammensskolen har mange vektøy for oppfølging av ledere og ansatte. Ulla Nordgarden hadde et oppfølgingsspørsmål: Ble ikke verktøyene benyttet, eller virker de ikke, siden det ble behov for en ekstern rapport? Dette hadde ikke ordføreren noe godt svar på.
Venstre er imidlertid fornøyd med det nye fokuset på ytringsfrihet i kommunen.