Knappe to uker før jeg hadde termin, kunne BT fortelle at fylkeslegen rettet kraftig kritikk mot Kvinneklinikken (KK) i en ny rapport. Det er alltid trist å lese om barn som dør under fødselen eller får alvorlige skader, og det er om mulig enda tristere når man snart venter en liten en selv.
Ikke beroligende
Kroppen er sprengt av hormoner og følelser og man går rundt i en konstant skrekkblandet fryd over det store som snart skal skje – hvis alt går bra. Da er det langt fra beroligende å lese om kritikkverdige forhold der man skal føde.
Selv med to ukompliserte fødsler, begge på KK, og gode fødselsopplevelser bak meg, må jeg innrømme at kritikken fra fylkeslegen og avisoppslagene bidro til en ekstra følelse av bekymring de siste dagene før fødselen. Men, når jeg nå sitter med et tre uker gammelt vidunder på armen, er det godt å kunne konstatere at ikke alt ved KK er galt.
For også min fødsel nummer tre ble en god opplevelse: Jeg ble tatt imot av hyggelige, flinke og omsorgsfulle mennesker. KK var utvilsomt dyktige. De kom med råd og veiledning underveis, samtidig som de lyttet på meg og mine ønsker. Også oppfølgingen etter fødselen var upåklagelig.
Gode folk
En fødsel kan dessverre aldri bli «a walk in the park», men det hjelper å ha gode folk rundt seg. Det hadde jeg. Og da jeg lå der på fødestuen med mitt nyfødte lille nurk på magen og alt føltes både vidunderlig og rart, falt blikket mitt på en plakat på veggen: «Her inne skjer det mirakler». Det er nettopp det gjør.
Min opplevelse er imidlertid ikke noe riktigere enn alle de som har dårlige erfaringer med KK. Poenget er bare at det heldigvis finnes gode historier også og jeg velger å tro at det er flest av dem.
Jeg håper så inderlig at ledelsen ved KK iverksetter alle de tiltak som må til for at alle fødende skal få like gode fødselsopplevelser som meg. Det skjer tross alt mirakler på KK — hver eneste dag.
Julie Andersland
Gruppeleder for Venstre (i mammaperm)
Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende tirsdag 21. mai.