Har bystyret i Oslo bestemt at det er forbudt å sove utendørs?
Nei. Media har fremstilt denne saken som om bystyret har innført et forbud mot å sove utendørs. Det stemmer ikke. Det har i mange tiår vært forbud mot å etablere overnattingssteder i parker og andre offentlige steder i Oslo. Dette mener Venstre er riktig, fordi det offentlige rom skal være for alle, ikke beslaglegges av enkeltgrupper eller -personer. Den nye politivedtekten vil bli lydende: “I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på veier eller plasser i tettbebygd strøk er overnatting, camping, telting eller lignende forbudt, uten særskilt tillatelse fra kommunal myndighet.” Den eneste endringen fra dagens forskrift er at vi tilføyer “på veier eller plasser”.
Vil dette ramme de svakeste som sover i gatene i Oslo?
Nei. Det er synd at man velger å fremstille alle saker som handler om bostedsløse tilreisende med sensasjonspregede overskrifter, selv når det i som i dette tilfellet kun er snakk om en klargjøring av det gjeldende regelverket. Venstre mener at det offentlige rom er for alle, og ikke skal brukes på en måte som er til hinder eller sjenanse for andre. Det viktigste at vi møter folk med respekt, uavhengig av deres situasjon. Vår oppgave som politikere må være å tilby hjelp til de som trenger det mest, samtidig som vi sikrer at byens møteplasser er åpne og tilgjengelige for alle. At uteliggere sover i en park en natt eller under en bro har ikke vært et problem tidligere, og vil ikke være et problem fremover. Det denne endringer skal sikre er at vi har en hjemmel til å sørge for at parker, torg og møteplasser ikke kan beslaglegges av enkeltgrupper, slik vi har sett i Botanisk Hage den siste tiden. Det er en krevende balansegang, og det er derfor meget uheldig at media tar frem de største ordene for å beskrive noe som i realiteten er en svært liten endring i et regelverk de aller fleste er enige om at vi trenger i en storby.
Hvorfor kommer denne endringen nå?
Politiet har meldt at de mener forskriften ikke åpner for å fjerne ulovlige bosetninger dersom disse er etablert på asfalt, ikke gress. Byrådet avviste politiets eget forslag til endring i politivedtektene fordi det var for vidtgående, men ønsket å understreke at det ikke er tillatt å sette opp teltleire eller lignende i Oslos parker, gater eller plasser. Det ble derfor vedtatt å føye begrepet «veier og plasser» til den gjeldende politivedtekten, for å presisere at politiet har myndighet til å fjerne alle ulovlige bosetninger som er til vesentlig ulempe for nærmiljøet, slik man blant annet har sett i tilknytning til Botanisk hage og Lakkegata skole. At politiet gjennomfører de oppgavene vi mener det er fornuftig at de gjør med hjemmel i et regelverk er viktig.
Var det ett behov for denne endringen?
Ja. Det er behov for å gi politiet en klar hjemmel til å fjerne bosetninger når Botanisk hage ser seg nødt til å endre åpningstider og bydelsoverlegen vurderer å stenge Lakkegata skole på grunn av sanitærproblemer med en ulovlig bosetning i nærheten. Venstre mener det var riktig å fjerne disse bosetningene, og da må politiet også ha en klar hjemmel i lovverket for å gjøre det vi ber dem om å gjøre.
Hva mener Venstre om meldeplikt og tiggeforbud?
Tigging handler først og fremst om sosial nød. Da er det riktig å se på sosiale virkemidler, ikke minst internasjonalt, og ikke falle for fristelsen til å møte det som er vanskelig med forbud og registereringskrav. Venstre var sentrale da den tidligere løsgjengerloven ble opphevet under Bondevik II-regjeringen i 2005, og mener mener fremdeles at det må være lov å be sine medmennesker om en hjelpende hånd, uten at politiet skal forhåndsgodkjenne det.