Ressursene i havet har vært grunnlag for bosetting og arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja i mange år, og disse arbeidsplassene utgjør fortsatt den viktigste bærebjelken for næringslivet i regionen. Fisken er en evigvarende ressurs dersom den forvaltes godt. Det er et viktig bidrag til verdens matproduksjon, og er på kort og lang sikt et langt viktigere bidrag til verdens fattige mennesker enn norsk olje.
Fornybart Lofoten, Vesterålen og Senja
– Når vi vet at produksjon og transport av olje og gass til havs alltid innebærer en risiko for utslipp av olje, og vi vet at et stort oljeutslipp kan ha dramatiske konsekvenser for naturressursene, hvorfor er det da så uendelig vanskelig å skjønne at oljeboring i dette området er en skikkelig dårlig ide, sier Trine Skei Grande.
• Les: Rapport underbygger behov for vern av LoVeSe
Arbeidsplasser
Statoil-sjef Helge Lund lovet så sent som i år 2 000 årlige arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen, samt 2 000 årlige arbeidsplasser på Helgeland. Dette viser seg å ikke stemme. Kunnskapsinnhentingen til regjeringen viser at de faktiske gevinstene vil være langt mindre. Oljen som ligger i Lofoten tilsvarer nemlig ikke mer enn ett års oljeproduksjon på norsk sokkel. Et realistisk anslag viser at oljevirksomhet vil føre med seg 400 årlige arbeidsplasser til Troms og Nordland. Anslagene dermed har gått ned fra 4 000 arbeidsplasser til 400.
• Les: Aps olje-ja i nord: Et mørkerødt Arbeiderparti
– Sett opp mot at fiskeriene og reiselivet i Lofoten, Vesterålen og Senja i dag alene står for over 6 000 arbeidsplasser, fremstår argumentet om oljeboring som en bærebjelke for næringslivet i området som et svært dårlig fundert, sier Grande.
Å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er uforenlig med godt naturvern og en helhetlig forvaltning av havområdene. Det har Venstres forstått.
– Derfor har Venstre levert inn et forslag på Stortinget om å gi disse havområdene varig vern mot petroleumsaktivitet. Alt annet er vanvidd, sier Grande.
• Les: Venstre stoppet Lofoten-utbygging i 2003
Fakta om Lofoten, Vesterålen og Senja
• Lofoten og Vesterålen blir omtalt som et unikt og sårbart område. Det er ingen overdrivelse.
• Havet utenfor Lofoten og Vesterålen er rikt på bunnfisk som torsk, steinbit, blåkveite og uer. Nordøstatlantisk torsk har sitt viktigste gyteområde her. Også hyse gyter utenfor Lofoten og Vesterålen. Etter gytingen driver egg og larver nordover langs kysten. Norsk vårgytende sild — en av verdens største fiskebestander — gyter utenfor øyene og bruker området som beiteområde.
• Lofoten og Vesterålen er viktig som overvintringsområde for spekkhoggere. Gruppene med spekkhoggere kommer normalt på høsten og kalver i området om vinteren. Bleiksdjupet utenfor Andøya er viktig for spermasetthval, og også finnhval og vågehval opptrer i området. Vesterålen har en stor bestand av steinkobbe.
• I tillegg er området et viktig hekke- og overvintringsområde for et stort antall sjøfugl. Røst har fastland-Europas største koloni av lundefugl. Lofoten og Vesterålen har flere viktige kolonier av lomvi og toppskarv. Havørn, krykkje, havsule, storskarv, ærfugl og flere alkefugler hekker også i området. Ender og vadefugler raster her på vei til og fra hekkeområder.
• Og ikke minst er det slik at langs Eggakanten er det korallrev, svamper og et rikt dyreliv på havbunnen. Kaldtvannskorallrev gir beskyttelse til svært mange arter og er blant annet oppvekstplasser for fisk. Røstrevet er verdens største korallrev av arten Lophelia, 45 km langt og 3 km bredt.
• Langs kysten er det store tareskoger som også gir mat og beskyttelse for fisk, fugl og andre arter.