Anonym retting som viktigste skolesak?

Anonym retting av heldagsprøver er fornuftig. Det sikrer elevene nøytral vurdering på avgjørende vurderingspunkter. Anonym retting av «alt» er ikke fornuftig politikk, og det er flere årsaker til dette.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Punkt 1 er at anonym retting hindrer lærer i å skrive elevetilpassete kommentarer. Tilpasset vurdering av samme besvarelse vil variere ut fra hvilken elev som har skrevet den. Tilpasset vurdering tar hensyn til elevens svake og sterke sider. Den vil variere om en elev plutselig gjør det dårligere enn vanlig, eller bedre enn vanlig, om eleven bommer på det den vanligvis bommer på, eller om det er overraskende feil/goder i besvarelsen. Anonym retting vil derfor i praksis bety at du retter alle oppgaver to ganger, en gang med nøytrale kommentarer og karakter settes, og en gang med tilpassede kommentarer, når du går igjennom oppgaven med eleven. Dette er arbeidskrevende, men nødvendig på store prøver. Det er ikke nødvendig på små prøver, gjennom året, da det vil skape unødvendig mye ekstraarbeid for lærerne, som da er et viktig punkt 2.

Punkt 3 handler om muntlige fag. Elevene kan komme opp i muntlig eksamen i alle fag, og har derfor krav på muntlige vurderinger. Dette kan ikke gjøres anonymt, og det er heller ikke anonymt på eksamen. Dette krever at lærere klarer å være objektive, som en del av jobben. Lærer skal lete etter kunnskap på en muntlig eksamen, ikke lete etter mangel på kunnskap. Da bør lærer kjenne elevene, for å få til utspørring på en god måte. Mener Høyre at man også her skal hente inn eksterne, slik at elevene testes muntlig av lærere de ikke kjenner, eller stoler de mer på lærerne i dette tilfellet?

Og da er vi over til punkt 4 som handler om tillit. Dersom man innfører anonym vurdering på alt, så er dette en mistillitserklæring til lærerne. Det kommer man ikke bort fra.

God skolepolitikk handler ikke om karakterer i barneskolen, anonym retting og offentlige sammenligning av resultater. Dette er symbolpolitikk. Det er sidespor i debatten som bidrar tl byråkrati og fjerner fokus fra læring. Skal man gjøre norsk skole bedre, må man vise at man stoler på lærerne, gi dem tid til elevetilpasset opplæring, kunnskap i å drive utforskende og spennende pedagogikk og kompetanse til å undervise i de fagene de har. Dette er den lange veien til en god norsk skole, og Venstre vet at det ikke finnes snarveier dit.

Ulla Nordgarden
Drammen Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**