Hvem vet hvor skoen trykker?
TFK og stadig flere sentrale fylkespolitikere/ lokalpolitikere gir uttrykk for at kombinert videregående skole / storskole er det rette organisatoriske grep i Skien, ikke minst hensyntatt yrkesfagene Jeg er uenig i det. Så enkelt er det neppe. Jeg tar utgangspunkt i artikkelen " Bortvalg og kompetanse i videregående opplæring, 2007"ved Markussen, Lødding og Sandberg, NIFU STEP. Ungdom står overfor mange valg. Første valget er om de skal begynne i videregående eller ikke. De fleste følger normen og begynner. Det andre er valg av utdanningsprogram. Mange forhold er medbestemmende for dette. Det tredje valget er om de skal bli eller slutte. Artikkelforfatterne bruker begrepet bortvalg og ikke de tradisjonelle begrepene frafall eller drop out. Når de lanserer begrepet bortvalg, er det for å vise at det er et element av valg i å takke nei til den treårige retten til videregående opplæring .
Årsak til bortvalg; hva sier de unge selv, hva oppfatter skoleeier?
Hva er årsakene til at så mange – særlig innen yrkesfaglig studieretning, avbryter for godt eller midlertidig? En gruppe unge ble intervjuet av artikkelforfatterne og pekte på faktorer som feilvalg, demotiverende realiteter, dårlige (passè) læremidler/ utstyr, forventnings brist, uventede krav, utstøting, teoritung hverdag , bristende mestring og motivasjon.
Forfatterne hevder at for å oppnå at færre ungdommer slutter og flere gjennomfører og oppnår den kompetansen, inkludert grunnkompetanse, de har arbeidet for å nå, er det nødvendig med en endret forståelse hos skoleeierne, altså hos politikerne. Først må man definere og erkjenne årsakene til bortvalg. Dernest må oppfatningen om at så godt som alle kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse forutsatt at de får riktig tilpasning av opplæringen, erstattes av en forståelse av at forutsetningene hos 16- åringene er så ulike når de møter videregående, at en betydelig andel ikke har forutsetning for å klare studie- eller yrkeskompetanse ut fra dagens krav. Først når en slik endret grunnforståelse fører til bevissthet om at ingen skal inn i et utdanningsløp i videregående som de ikke har forutsetninger for å mestre, kan vi gjøre oss forhåpninger om å redusere bortvalget og omvalget samt bedre gjennomføringen og kompetanseoppnåelsen. Samtidig som mulighet for livslang læring står fast: den dagen lyst og interesse melder seg, er det nye veier å gå.
Kombinert storskole, er det svaret?
Hvis artikkelforfatterne her peker på noe vesentlig, blir neste spørsmål hvilke konsekvenser dette bør få for innhold og organisering i videregående skole generelt. Er dette også relevant i forhold til lokalisering av videregående opplæring i Skien? Utvikler man f.ex de yrkesfaglige studieretninger til beste for elevene ved å fokusere på yrkesfagenes særtrekk, på at fagområdenes innhold må endres i takt med utviklingen, på deres egenart, kompleksitet og utfordringer ? Og / eller vil samlokalisering med mer teoritung studiespesialisering bedre skolemiljøet i sin alminnelighet, forbedre læringsmiljøet, styrke fagligheten og bedre gjennomføringsevnen? OG/ eller har kjernevirksomhet ganske enkelt sin gyldighet her som i så mange andre " bransjer" ?
Noen har klokkertro på kombinertskolen. Berikes lærersamarbeid i kombinertskolen? Muligens. Tror man svaret på dagens utfordringer er mer teori innen yrkesfagene? Snarere tvert imot. Tror man at samlokalisering i seg selv vil avbøte de årsaker til bortvalg som artikkelforfatterne viste til? Lite sannsynlig. Å sitte på bussen sammen, parkere ved siden av hverandre, dele skolegård – løser lite. Og neppe er det på teoridelen det glipper innen yrkesfag, med mindre man erkjenner at teorifagenes innhold bør endres til mindre teori og annerledes teori, ikke til mer.
Det undrer meg når politikere hevder at kombinerte ( stor)skoler er ideologisk begrunnet i et likhetsprinsipp; har vi ikke alle erfart hvor bittert urimelig det fungerer dersom man behandler alle likt? Hvordan kan man tro at organisatoriske grep i seg selv utvisker reelle individuelle forskjeller?
Poenget er respekt for ulikhet og erkjennelse av likeverd. Det oppnås ved at den enkelte elev — og det er de dette gjelder – opplever mestring, arbeidsglede, trivsel på læreplass, opplevelse av å være gagns menneske som det i sin tid het i norske læreplaner – slik at man "kommer ut fra" skolegangen med styrket selvbilde, tro og trygghet på egne forutsetninger og muligheter. Dette er god latin på arbeidsplasser som lykkes med kvalitet i produksjon, helsebringende trivsel og god lønnsomhet. Uansett alder har man godt av " å bli sett", både for ros, korrektiv, veiledning og inspirasjon. Og øker sannsynligheten for alt dette ved å øke elevtallet dramatisk?
Jeg er overrasket over den lokale fascinasjonen for kombinertskoler. Jeg finner ikke studier som bekrefter at dette er et " sesam —sesam" uansett hvilken elevgruppe man vurderer ut fra. Jeg er minst like overrasket over at en skole med 800-1000 elever plutselig omtales som en "liten / for liten" skole. I vårt lille land? Jeg ser kun økonomi som begrunnelse for den store kombinertskolen.
Skien bystyre med enstemmig vedtak
Nå har Skien bystyre på nytt uttalt seg vedr lokalisering av videregående opplæring i vår kommune. TFK har likedan flere vedtak på lokalisering og utbygging i Skien. Kort oppsummert sa Skien bystyre nok en gang at en vesentlig del av videregående opplæring fortsatt skal ligge på Prestejordet og uansett innen sentrum. Rikspolitiske retningslinjer, Framtidas byer og ulike statlige føringer tilsier dette, hvilket samsvarer med hvordan Skien ser på sentrumsutvikling, kollektivløsninger, utvikling av arbeidsplasser og aktivitet i sentrum. Nærhet til kulturinstitusjoner som er et stort gode, er vurdert og vektlagt. Å legge en videregående storskole utenfor sentrum, må slik jeg ser det, utelukkende være økonomisk begrunnet. Merk for øvrig at byggetrinn 2 på Hjalmar Johansen for lengst er utredet og tidligere vedtatt av TFK. Denne todelte løsningen reduserer fra 5 til 3 skolelokaliseringer i Skien.
Har TFK tenkt på alt?
Det er allerede gjort mye forarbeid vedr løsningen på Prestejordet. Hva gjelder dagens bygningsmasse har TFK i forarbeidene etter mitt skjønn konkludert overraskende negativt til gjenbruk. Er det virkelig ikke "god butikk" å gjenbruke deler av bygningsmassen ? TFK v/ rådmannen synes uansett å holde fast ved kombinert storskole ved Skien Fritidspark. De høringssvar fra Skien jeg kjenner til, ser dette som et feilvalg.
Jeg vil avslutningsvis trekke fram to forhold som er lite belyst i forbindelse med TFKs standpunkt; trafikale forhold og konsekvenser for Moflata barneskole. Alle forhold vedr kollektivløsninger samt parkeringsproblematikken som vil følge av storskolens nærhet til Fritidsparken, må løftes fram i debatten sammen med avklaring av hvem som bekoster hva. Dette gjelder også framtida for Moflata barneskole. Med storskole som nærmeste nabo vil realiteten være at barneskolen bør og må flyttes. Det er akseptabelt i seg selv, men hvem bekoster en erstatningsskole? Normalt er svaret at den som er tiltakshaver, vil måtte påregne forpliktelser og kostnader knyttet til en rekke samtidighets — og rekkefølgekrav, i dette tilfelle sannsynligvis å tilrettelegge fullgode løsninger for den udiskutabelt inneklemte barneskolen samt opparbeide fullgode løsninger for den trafikale problematikken man påfører området ved å samlokalisere størstedelen av videregående opplæring ved Hjalmar Johansen, Klosterskogen, Brekkeby og Prestejordet til Skien Fritidspark (!) Når TFK skal sette opp regnestykket , må dette telle med.
Skien bystyre fattet et enstemmig vedtak vedr lokalisering. Dette står fast. Innhold og økonomi tilligger fylkeskommunen alene. Det gjelder for fylkespolitikerne å vurdere totalitet, trekke lærdom av studier og forskning, velge " rett medisin" for videregående opplæring generelt og tilpasset fylkets særtrekk og kultur, lytte til skolefaglig og samfunnsfaglig argumentasjon – og ikke overse eller bagatellisere en eneste faktura.
Signy Gjærum/ Venstremedlem