Universell utforming handler om frihet

«Folk først» er Venstres slagord. Sist uke ble vi, og alle de andre partiene av Norges Handikapforbund bedt om å forklare hva vi mener om universell utforming. Et svært godt spørsmål. I stedet for å svare med teknikaliteter og byggtekniske forskrifter, er det utrolig viktig at vi som politikere ser hva spørsmålet faktisk handler om.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Vår påstand er at universell utforming handler om frihet. Det handler om frihet til å skape sin egen identitet, frihet til å være den du vil. Det handler om at du skal ha frihet fra utelukkelse og begrensninger. Du skal ha frihet til å leve det livet du ønsker å leve, både i det offentlige rom, ute i boligmarkedet, på skolen og på høyskolen. Du skal ha frihet til å kunne bruke kollektivtransport og kunne komme seg dit du skal når du har behov for det.

Kompass

Hvis vi ikke har universell utforming har vi ufrihet. Ufrihet fordi du har en ulempe ikke andre har. Noe som begrenser deg fra å kjøpe leiligheten du ønsker deg eller gjør at du ikke kan ta det studiet du har jobbet i årevis for å komme inn på. Ufrihet til å reise med bussen – der den går.

Venstre er det eneste partiet som ikke bare sier at universell utforming er viktig, vi gjør noe også. Det er så lett å møte velvilje og forståelse, men til slutt handler det jo om penger. Venstre er det eneste partiet som har tatt inn over seg FFO’s anmodning om en forpliktende plan for skole- og undervisningsbygg. Venstre vil sørge for at alle undervisningsbygg er universelt utformet innen 10 år. Regjeringens ambisjon på området er lav. Organisasjonene blir møtt av velvilje og forståelse, men aldri av penger! I Venstres alternative budsjett er det satt av kr 225 millioner og vi legger inn penger i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett i år 2013 også.

Det finnes ingen rettferdighet før alle har frihet. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er noe som gir stort utslag på den enkeltes mulighet til ekte frihet. Vi er helt enig med regjeringen om at dette er en rettighet som må lovfestes. Derimot mener vi det er bortimot meningsløst å skulle lage et innslagspunkt for en slik rettighet på 25 timer i uken. Altså – har du behov for 24 timer hjelp og støtte, har du i følge regjeringen behov for null!? Videre vil regjeringen heller ikke inkludere de over 67 år. Dette er lite fleksibelt og typisk regjeringens enten/eller-innstilling til mennesker.

I vedtatt stortingsvalgprogram for perioden 2013 — 2017 vil Venstre lovfeste retten til BPA samtidig som partiet vil sikre finansiering av ressurskrevende brukere, også de over 67 år. Venstre vil også fjerne den øvre aldersgrensen på 26 år for hjelpemidler til fysisk aktivitet. Det er ingen tvil om at dette vil være til det beste for menneskene det gjelder, for ikke å nevne sosialøkonomisk lønnsomt. Det er varm velferd vi trenger, ikke kalde, kortsiktige kalkyler.

I debatten nylig i regi av Handikapforbundet kom det fram at Høyres og FrP’s representanter ville jobbe for et lavere innslagspunkt. Senterpartiet var skeptiske til en slik grense, men mente at et sted må grensen gå. Det samme sa Arbeiderpartiets og SV’s representanter, og mente det var en god start.

Kjernesakene universell utforming og BPA-ordningen er viktige og ligger midt i vår motivasjon som politikere. Venstre er opptatt av å legge til rette for deltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innen etpar uker skal revidert nasjonalbudsjett leveres. Venstre er spent på om de øvrige partier faktisk setter penger bak de vakre ordene de kommer med når det gjelder de med nedsatt funksjonsevne. Venstre vil gjøre det, det kan jeg love.

Helene Eriksen

Foto: Per Martin Berg

Helene Eriksen
2. kandidat på Venstres stortingsvalgliste i Vestfold

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**