Nedenfor kan du lese Borghild Tendens innlegg i debatten om regjeringens Perspektivmelding. Hele debatten kan du lese her.
Ved fremleggingen av perspektivmeldingen sa statsministeren noe sånt som at dette er en god anledning til å stoppe opp, gjøre opp status og bli flinkere til å tenke langsiktig.
På noen områder gjør også perspektivmeldingen dette, men på ett område svikter både regjeringen og perspektivmeldingen. Det er knyttet til klimautfordringene og global oppvarming. Det er nesten som om utfordringene nå er så store at man ikke orker å forholde seg ordentlig til dem. Det understrekes ytterligere ved at statsministeren ikke nevnte klima og miljø med et eneste ord i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte nylig.
Jeg blir noe overrasket over å lese perspektivmeldingen når regjeringen skriver om klimautfordringen at «ensidige tiltak i bare ett land eller område løser ikke problemet. Ensidige tiltak kan i verste fall føre til flytting av produksjon og økte utslipp i andre land».
Det er en påstand som undergraver det klimaforliket Stortinget har inngått.
Venstre mener at klimatrusselen er den største utfordringen menneskeheten står overfor i dag. Ikke bare truer havstigning, tørke og ekstremvær natur og miljø, det truer også den globale økonomien. IMF-sjef Christine Lagarde har uttalt at klimakrisen uten tvil er den største økonomiske utfordringen i det 21. århundre. Det er derfor urovekkende at regjeringen ikke har inkludert klimatrusselen i langt større grad i diskusjonen om fremtiden til norsk økonomi og offentlige finanser.
Riktig CO2-prising internasjonalt er et egnet tiltak for å redusere verdens samlede klimagassutslipp, men det er langt fra det eneste. Jeg er derfor uenig med regjeringen som setter likhetstegn mellom oppnåelse av 2-gradersmålet og innføring av global CO2-pris. I EU, USA, Kina og andre land gjennomføres det nå stadig strengere reguleringer, som i praksis får mye av de samme effektene som en CO2-avgift eller CO2-pris. Norge kan ikke sitte passivt på sidelinjen i påvente av en global CO2-pris, men aktivt søke lederskap sammen med resten av Europa i det nødvendige energiomstillingsarbeidet.
Skal 2-gradersmålet nås, må store deler av verdens kjente fossile energiressurser forbli urørt. Spørsmålet er hvordan Norge er posisjonert dersom man skal følge IEAs råd om ikke å utvinne 2/3 av fossilreservene. Dette kan få store konsekvenser for norsk økonomi og norske borgeres velferd på sikt, og burde etter Venstres syn vært adressert tungt i perspektivmeldingen. Dette synet deles av sentralbanksjef Øystein Olsen, som til Bergens Tidende 23. april i år sier at oljeprisen vil falle umiddelbart dersom verdens toppledere får i stand en skikkelig klimaavtale.
Jeg viser derfor til det forslaget Venstre har fremmet sammen med Kristelig Folkeparti om å utrede konsekvensene av dette. Det er med undring jeg registrerer at regjeringspartiene nok en gang stemmer ned et forslag om å få mer kunnskap om et helt avgjørende område for norsk politikk.
De største utfordringene for Norge på mellomlang sikt er å løse de to store utfordringene knyttet til demografi og oljeavhengighet. Dersom det ikke tas avgjørende og viktige grep nå, etterlater vi oss en stor regning og en enda større utfordring til kommende generasjoner.
Det er også en stor utfordring på kort og mellomlang sikt at det norske lønns- og kostnadsnivået i dag er langt over snittet i våre viktigste eksportmarkeder. Det er en stor utfordring at for mange i arbeidsfør alder ikke er inkludert i det ordinære arbeidslivet. Det er en stor utfordring å utvikle og tiltrekke oss rett kompetanse for fremtidens behov. Problemet er å ha en arbeidsstyrke som er kontinuerlig tilpasset de oppgavene samfunnet og næringslivet må løse, noe som er et økende problem i flere vestlige økonomier.
Vi må utdanne flere mennesker riktig, og vi må skape et arbeidsliv som kontinuerlig fokuserer på ny læring. Det er en forutsetning for Norges omstillingsevne og konkurransekraft at vi har et utdanningssystem av god kvalitet fra barnehage til universitet. Vi må snu trenden som viser at norsk næringsliv taper innovasjonsevne i forhold til konkurrentlandene, spesielt våre naboland. Intensivert og målrettet forskning, innovasjon og kommersialisering i næringslivet er en forutsetning for næringslivets omstillingsevne og konkurranse.