Fakta og politikk om kommuneøkonomi
Tom Skjeklesæther etterlyser, i "Siste ord" 26. april, forklaringer på vanskelighetene med kommunens økonomi. Et bredt og enkelt, men neppe tilfredsstillende svar er dette: Kommunen har over lenger tid vært vant med å se bort fra det enkle faktum at utgiftene må tilpasses inntektene. Jeg skal forsøke å belyse problemstillingen litt nøyere, gjennom tre forskjellige innfallsvinkler til forklaring; inntekter, utgifter og politisk håndtering.
Halden har lav skatteinngang. På grunn av utjevningsmodellen kommer inntektene likevel opp på nesten 93 % av landsgjennomsnittet. Fortsatt er vi i den fattige enden av kommuner. Vi har altså mindre å rutte med enn eksempelvis Bærum (høy skatteinngang) eller Sirdal (kraftkommune).
På utgiftssiden er bildet lignende. Sammenlignet med andre kommuner med lignende demografi har vi høyere utgifter på omsorgssiden. Her ble det signalisert, på budsjettseminaret forleden, at administrasjonen leter etter forklaringer. På enkelte områder har vi høyere kvalitet, blant annet tilgang på enkeltrom, enn sammenlignbare kommuner. I tillegg er det slik at statens krav og løfter om tjenestenivå ikke blir fulgt opp med tilsvarende bevilgninger. Barnehagefinansieringen, samhandlingsreformen og skolefruktordningen er alle eksempler på dette.
Samlet sett gir lave inntekter og høyt utgiftspress store utfordringer til politisk og administrativ styring, orden og prioritering. Åpenbart er dette tøffere for Halden, med lave inntekter, enn for kommuner med høyere inntekter. Dette bringer meg til tredje innfallsvinkel, politisk håndtering.
I årene 2009 og 2010 drev kommunen med driftsunderskudd, saldert med fond for å gi regnskapsmessig overskudd. I klartekst betyr dette at driftsunderskuddet ble dekket av sparepenger, som nå er oppbrukt. Misforholdet er forsterket ved at deler av inntektsgrunnlaget kom fra mva-kompensasjon på investeringer. Det betyr at deler av låneopptak for investeringer kunne overføres til drift. Dette gir en dobbelt negativ effekt. I tillegg til at deler av inntektsgrunnlaget i realiteten er låneopptak til drift, vil de lånene som tas opp nødvendigvis øke finansutgiftene i form av renter og avdrag. Denne ordningen er nå under avvikling. Inntektene fra momskompensasjon er borte mens finansutgiftene er der.
Grepene mva-kompensasjon og underskuddsaldering med hjelp av fond har historisk sett dekket et høyere forbruk enn det de reelle inntektene gir dekning for. Vi fikk et alvorlig forvarsel om dette i regnskapet for 2010. Allerede da hadde man så store problemer med å dekke underskuddet at man måtte saldere dette med fordringer uten debitors samtykke. Derfor ble dette regnskapet vedtatt av daværende flertall (AP/SV/KrF) på tross av revisors merknader. Det store smellet kom i regnskapet for 2011. Poenget med beskrivelsen er å vise at det aldri ble tatt nødvendige grep for å begrense utgiftene.
Det er denne pakken, bestående av lave inntekter, høye utgifter og manglende kostnadskontroll nåværende kommunestyre har fått i fanget. Slik jeg ser det, er eneste løsning at alle kommunens sektorer og underliggende områder tar kommunelovens bestemmelse om budsjettets bindende virkning innover seg. Samtidig som budsjettbalanse krever 7-8 % reduksjon i utgifter, er det et krav at de videreførte tjenestene har akseptabel kvalitet.
Derfor kan vi ikke saldere overskridelser i hjemmebaserte tjenester eller teknisk drift ved å redusere nivået i skole, helseinstitusjoner, barnehager eller kulturskole. De enkelte områdene må holde sitt budsjett!
Vi er faktisk avhengig av å sette tæring etter næring. Dette vil innebære reduksjon av personale og tjenestekvalitet. Vi i Venstre tar ansvar for dette sammen med våre samarbeidspartnere. For oss er det viktig at langsiktige hensyn i alle sektorer ivaretas samtidig som driften tilpasses vedtatte rammer.
Geir Helge Sandsmark
Gruppeleder for Venstre i Halden