Forskningsresultatene bør og kan leses som en beskrivelse av endrede livssituasjoner for norske barn. Og som argumentasjon for å gi norske barn en annen og bedre skole. Norge har scoret forbausende dårlig på tester som viser barns lese- og regneferdigheter. Selv om det har blitt bedre de siste årene, er det fortsatt mye som bør gjøres; og i særdeleshet en heldagsskole ville gitt barna en bedre framtid , en bedre hverdag, utjevnet forskjeller og gjort kvinners vei til økonomisk selvstendighet lettere. Norge burde da virkelig ha alle muligheter for å klare å skape en skole og en skolegang som ikke reproduserer ulikhet! Jeg anbefaler å lese Hernes` analyse "Ulikhetenes reproduksjon" fra 1975. Jeg tror den dessverre fortsatt er høyst aktuell. Det er beklagelig. I Norge er det overraskende at vi ikke er mer opptatt av å gi barn likere muligheter fra starten av.
Heldagsskole med skolemåltid (er), med tid for "lekselesing", for lek og idrett og med alle fritidsaktiviteter organisert innenfor skoletiden; jeg har tro på at den kommer. Derfor bør vi som ønsker dette, søke å påvirke i våre partier, få dette prøvet ut i ulike kommuner, evaluere og forske på virkningene, før man vurderer om det er rette veien å gå — og eventuelt i hvilken form.
Hvordan finansiere dette? Svaret, sier Mathiassen, er (selvsagt !) at politikerne må omprioritere. Det vil være en vanskelig politisk øvelse – og en verdibasert øvelse , men politikere i alle partier bør gå gjennom hver eneste post på statsbudsjettet og spørre seg om posten er viktigere enn å gi barn og unge en god start i livet og en god utdannelse.
Så er det vel egentlig på tide at norsk politikk tar innover seg at kvinnene har gått ut i yrkeslivet. Dette har endret barns oppvekstsituasjon. For lengst! Og nå fortjener barna — og vi alle, også lærerne – en skole hvor det er mulig å ta større hensyn til barnas behov og utvikling, til dagens mangfoldige familiesituasjoner og til samfunnsutviklingen i sin alminnelighet. Hvor vi bruker større ressurser fra starten av, i de årene vi når flest og kan forebygge og tilrettelegge for hele ungeflokken, ulike som de ( heldigvis) er.
Signy Gjærum
Venstremedlem