Dagens trafikksituasjon er uholdbar. Den er preget av kø, kø, kø. Næringslivet taper penger, småbarnsfamilier bruker mye tid til å kjøre sine små i barnehagen og på motorveien sitter folk alene i bilen og irriterer seg over tidsbruken.
Med andre ord er vegnettet sterkt belastet og fremkommeligheten på flere av hovedveiene er til tider elendig. Dette er en situasjon som vil forverre seg framover i takt med befolkningsvekst. Selv om både vegnettet og kollektivstruktur vil bli bygget, øker biltettheten på veiene på Nord Jæren. Det er åpenbart at transport må overføres fra personbil til kollektive transportmidler. Ikke bare for å løse de tiltakende trafikale problemene, men like mye av miljøhensyn. En slik omlegging hviler i klimaforliket på Stortinget hvor, med et unntak, alle partier står bak.
Det er fylkeskommunen som har ansvar for kollektivtrafikken. De to siste regjeringene har bevilget penger til kollektivsatsning i storbyregionene. Det er ment som et supplement til den ordinære satsningen. Nord-Jæren har fått 197 millioner i perioden fra 2004 — 2011. I 2012 fikk vi ikke en krone. Derimot har både Bergen, Trondheim og Kristiansand mottatt milliarder til sammen. Bare i perioden 2009 til 2012 fikk Kristiansand utbetalt 265 millioner. Bergen skal angivelig ha mottatt mer enn oss på grunn av bybanen og de to andre byene fordi rushtidsavgift ble innført. I Trondheim ble avgiften satt til 20 kroner. Vår region har 20 kroner døgnet rundt. Men vi har ikke lenger tidsdifferensiert bompengesatser eller bruk av rushtidsbegrepet. Forskjellbehandlingen er urettferdig. Vi ville i dag hatt et betydelig bedre kollektivsystem dersom vi hadde mottatt midler på størrelse med de andre byene. Derfor har fylkeskommunen utarbeidet en søknad på 347,75 millioner i perioden fra 2013 — 2016. Dersom vi ikke får pengene risikerer vi at den trafikksituasjonen vi ser nå, blir gradvis betydelig verre. Men vi må være villige til restriktive tiltak.
Her var det om å gjøre å samle alle gode krefter, både administrativt og politisk, for å lage tidenes søknad. I stedet er det så langt blitt en politisk krangel og tilløp til kaos.
Vi var mange som var oppgitt etter sist formannskapsmøte. Her ble det meste snudd opp ned. For det første et frontalangrep på prosessen som tydeligvis ikke var tilstrekkelig politisk forankret. Det er grunn til å hevde at prosessen kunne vært bedre, men skal det skytes på noen må det være fylkeskommunen. Deler av opposisjonen la skylden på posisjonen i Stavanger. Meningsløst. For det andre ble det spilt inn nye tiltak. Det er selvsagt lov. Men er det strategisk klokt? Søknaden er omforent. Fylkeskommunen, Sola, Sandnes og Stavanger står bak søknaden. Å fremme nye tiltak i hundremillionerkronerklassen kun for en kommune på tampen av en lang prosess, er uforsvarlig. For det tredje: Debatten i formannskapet varte i to timer. Det ble ikke en debatt om hvor viktig det var i størst mulig grad å stå samlet. Det ble en debatt basert på en løgnaktig premiss. Frp hevdet at rushtidsavgiften blir 50 kroner i en rekke medier i forkant av møtet. God regi, det skal de ha. Men er det riktig at det er uttalt at det er politisk vilje til å innføre en rushtidsavgift til 50 kroner? Svaret er nei. Det skjer ingenting med den avgiften før i 2016 tidligst. Før det skal rushtidsavgiften utredes i forbindelse med Jærenpakke 2. Utredes! Hvis det blir en slik avgift vil det ikke være for å få mer penger i kassen, men et håp om å regulere trafikken til ulike tidspunkter. Hvis avgiften kommer blir det noe dyrere å kjøre i rushtiden og tilsvarende rimeligere å kjøre utenom. Men 50 kroner er ikke aktuelt som et trafikkregulerende tiltak. Hvorfor i alle verden skulle vi gå inn for 50 kroner når Trondheim håver inne milliarder i belønningsmidler på en rushtidsavgift på 20 kroner? Men ulike signaler fra departementet har hevdet at vi må ha ordet rushtidsavgift med i søknaden. Derfor en utredning. En slik utredning stemte 15 (AP, H, KrF, V og Sv) av formannskapets 19 medlemmer for. Kun fire stemte i mot.
Selvsagt hadde denne debatten en bakgrunn. Det er fra ulike hold, blant annet Transportøkonomisk institutt, hevdet at 50/65 kroner er smertegrensen for en rushtidsavgift. Det er noe annet enn å hevde at det er politisk vilje i dag til dette. Her i området er det kun Frp som nevner summene politisk.
Det ble en debatt som ikke tok på alvor vår regions trafikale utfordringer. I departementets retningslinjer stilles sterke krav til målformuleringer og dokumentasjon. Det er grunn til å minne om at mens vi har fått ca. 25 millioner i snitt siden 2004, har andre bykommuner håvet inn. Vi fikk ikke en krone i 2012. Vi må dokumentere forpliktende vedtak eller initiativ til slike vedtak. Søknaden må samsvare med målene og handlingsprogrammet for byens deltakelse. Vi har forhåpentligvis sendt fra oss en solid søknad med mål om nullvekst og utredning av rushtidsavgift. Restriktiv parkeringspolitikk er en del av søknaden.
Det er en viktig søknad. Det er viktig vi står samlet. Det er viktig hvis vi vil utvikle regionen. Regionen skriker etter bedre løsninger. Mister vi 347,75 millioner, mister vi retningen på den kollektive videreutvikling. Så får noen ta ansvar, mens andre for leke seg i det populistiske og opportunistisk landskapet.
Det paradoksale er at dette er blitt en god søknad som politisk lokalt er i ferd med å bli snakket ned. Vi får håpe at departementet overser de politiske krumspringene og forholder seg til søknaden. Vi trenger virkelig 347,75 millioner til bedre fremkommelighet, tilgjengelighet, nye ruter, takstreduksjoner med mer.
I formannskapet var det en viktig kollektivstansportsak som kom på avveier. Det var en sak som skulle gått på skinner?