Arbeiderpartiet bekymret for at en mørkeblå regjering vil bryte den såkalte handlingsregelen for oljefondet. Videre er den sittende regjeringen bekymret for at en ny regjering skal investere bort mye mer av statens penger. Politikerne er uenig seg i mellom, og det er ikke lett å vite hva man skal tro. Jeg skal gjøre et forsøk på å nøste opp i trådene.
Først en repetisjon av hva Stortinget har blitt enig om at handlingsregelen skal være. Økonomene forventet en avkastning på 4% av oljeinvesteringene, så de ble enige om å bruke 4% av oljefondet hvert år på statsbudsjettet. Videre ble de enige om å prioritere oljepengebruken til utdanning, forskning, infrastruktur og skatte- og avgiftskutt som skaper nye arbeidsplasser. Denne prioriteringen er viktig for Venstre.
Min påstand er at den sittende regjeringen allerede bryter handlingsregelen. Kommuner og bedrifter er pålagt å skille mellom drift og investeringer i budsjettene sine. Dette er fornuftig, fordi investeringer er verdier som varer i mange år, mens driftsutgiftene er utgifter du får på nytt hvert eneste år. Selv om dette er fornuftig, vil ikke Arbeiderpartiet skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet. Jeg mistenker at dette skyldes at Arbeiderpartiet forvalter oljepengene på en måte som ikke er bærekraftig, særlig ved å øke budsjettet til velferdsordningene hvert år. For oss som lever nå er dette kjempeflott, men generasjoner etter oss vil ikke få glede av de verdiene vi pumper opp utenfor kysten vår. For meg har Arbeiderpartiet allerede brutt handlingsregelen ved at de satser for mye på kortsiktig forbruk og for lite på fremtidsrettede investeringer som skole, forskning og infrastruktur.
Arbeiderpartiet sier videre at det å bruke mer penger på vei og bane, enn hva regjeringen gjør i dag, er å gi mindre handlingsrom til neste generasjon. Men hvordan tenker de her? Investeringer i vei og bane i dag, vil også fremtidige generasjoner nyte godt av.
Det er riktig at FrP ønsker å bryte handlingsregelen, men jeg tror virkeligheten vil treffe dem også. Skal man bruke mer oljepenger i eget land, vil vi være avhengig av stor arbeidsinnvandring fra utlandet. Med så gode velferdsordninger vi har i dag, så vil hver eneste innbygger i dette landet være en stor utgiftspost på statsbudsjettet. Dette gjelder uavhengig om du er født her, eller har kommet hit som arbeidsinnvandrer. Med dette som utgangspunkt, er det ikke fornuftig å bruke mer av oljepengene.
Så hva er løsningen? Jeg mener vi trenger et sterkt Venstre på Stortinget, som har gode og bærekraftige løsninger på utfordringene velferdsstaten står ovenfor. For utgiftene til velferd må ned, og flere må ut i arbeid. Det må gjøres ved å styrke samspillet mellom stat, kommuner, frivillige fellesskap og den enkeltes personlige ansvar overfor sine medmennesker. Det må lønne seg å jobbe, slik at statens utgifter går ned, og inntektene går opp. Da vil det bli mer penger igjen til investeringer i utdannelse, forskning, vei og jernbane.
På toppen av det hele ønsker Venstre å legge til rette for å la norske borgere og norske selskaper investere i obligasjonslån rettet mot samferdselsinvesteringer. Da vil du og jeg få mulighet til å låne ut sparepengene våre til for eksempel jernbaneutbygging, til en bedre rente enn hva vi ville fått ved å plassere penger på sparekonto. Økonomien vil dreies mot mindre privat forbrukt, mer til bygging av vei og bane, samtidig som presset i økonomien ikke blir for høyt. Vinn vinn.
I en blågrønn regjering finnes det både vilje og gode løsninger for en bærekraftig fremtid.
Lars Andre Landås,
Drammen Venstre
Innlegget sto på trykk i Drammens Tidende 23. april 2013.
Les også:
– Oljemedaljens bakside er urovekkende
– Drammen – Stavanger på 2 timer