Et KKP-bygg som tåler ettertidens dom?

Kongsberg har en lang og stolt bygningshistorie. Men denne historien har også sine tabber. Med KKP står byen nå overfor et nytt stort bygg midt i byen. La oss håpe det vil tåle ettertidens dom.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Ellen Korvald

Foto: Bjørn Flo Knudsen

Når jeg snakker om stolt bygningshistoire, tenker jeg særlig på Bergseminaret, kirken og mye hyggelig trehusbebyggelse fra bergverkstida. Dette gir Kongsberg særpreg. Og det er bygg som byens innbyggere gjennom generasjoner har vært stolte over.

Bergseminaret er virkelig en suksesshistorie mht. arkitektur, vedlikehold, modernisering og i dag svært aktiv bruk av Kulturskolen. Og knapt noen annen norsk by kan vise fram et flottere bybilde enn Vestsida sett fra Haspa med kirken, Bergseminaret og de terrasserte grøntområdene. Vi kan også være fornøyd med noen av byens nyere bygg, som for eksempel kinoen og rådhuset. Rådhuset er klart moderne, men føyer seg etter min mening fint inn i helheten ved Kirketorget.

Når jeg snakker om tabber tenker jeg på det faktum at vi på 70-tallet tillot riving av mye flott trehusbebyggelse. Rivingen av Arbeidersamfunnet tidlig på 70-tallet vekker fortsatt harme blant godt voksne kongsbergfolk. Men enda større forargelse i dagens Kongsberg vekker nok den sørlige delen av Stortorget. Mye er sagt og skrevet om dette. Men det er dessverre også en rekke andre nyere bygg i byen som heller ikke bidrar til sjarm og særpreg. Vi trenger ikke flere slike.

Hvis HiBu får departementenes tillatelse til å flytte og hvis Riksantikvaren ikke setter foten ned, står vi nå etter all sannsynlighet foran en stor KKP-utbygging i Haspa. Vi er mange som er kritiske til dette prosjektet. Men "toget går", og nå må vi gå inn i debatten om reguleringsplanens rammer for dette bygget for å få det så bra som mulig. Det sies at da Stortorget ble bygget, ble all energi brukt på debatten om hvor kjøpesenteret skulle lokaliseres, og lite på arkitekturen. Den feilen må vi ikke begå igjen.

Det sentrale spørsmålet nå er hvordan KKP kan bygges uten å dominere Vestsidas historiske og bygningsmessige kvaliteter. Bygget må føye seg fint inn, enten man ser det fra Kirketorget eller fra Haspa. KKP-fasaden sett fra Posten og Rogstadbakken må tilpasses slik at kirken, Skogskolegården og Bergseminaret ikke gjemmes bak høye nybygg.

Jeg mener derfor byggehøydene må settes en god del lavere enn det reguleringsplanen nå foreslår. Høydene må tilpasses slik at den gamle bebyggelsen på Kirketorget og i Kirkegata fortsatt kan sees og beundres fra flest mulig kanter. I praksis snakker vi da om byggehøyder maksimalt 2-3 meter over bakkeplan på Kirketorget og en nedtrapping mot Haspa. Kahrshuset bør også få stå, både fordi det er et sjarmerende hus, og fordi det gir luft rundt en ny stor bebyggelse.

Jeg håper arkitektene og planleggerne justerer de skissene vi har sett til nå og påser at det underordner seg og tilpasser seg omgivelsene både med byggehøyder og utforming. Dersom disse reduksjonene gir for få kvadratmeter til alle nye formål, kan aktiviteter lokaliseres inne på selve Vestsideplatået. Det vil gi liv i gamle bygninger der.

Hva blir vi husket for om hundre år? Striden rundt KKP er sikkert glemt. Men bygningene vil stå der. Jeg håper byens innbyggere da vil være fornøyd med de beslutninger som snart skal tas om hvordan Haspa skal bebygges. At bygget tåler ettertidens kritiske blikk og blir et bygg som neste generasjoner vil berømme for pietet og tilpasning.

Husk reguleringsplanens høringsfrist 30. april, og si din mening.

Ellen Korvald, Kongsberg Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**