Punkt 1 vil kanskje komme av seg sjøl hvis vi klarer de to neste. (Det forutsetter at lærere ønsker å jobbe ved en god skole, altså en skole som er bra for elevene.)
Punkt 2 er vanskelig å vurdere politisk, fordi rettighetene til enkeltelever med spesielle behov, ligger fast, og mulige løsninger for den enkelte må skole og PPT vurdere. Men det er viktig å sette opp regnestykkene, for i de tilfellene der sammenslått og billigere tilbud blir vurdert av (spesial-)pedagogene til å være like bra eller bedre for eleven, er veien klar. Og hvilket alternativ som blir valgt, har mye å si i denne sammenhengen: Alvdal kommune kan enten gå videre med barneskole og ungdomsskole hver for seg, eller 1-10. Det siste vil kanskje gjøre overgangen mellom barne- og ungdomsskole tettere og løpet bedre koordinert? Jo mer diskusjon og engasjement rundt dette, desto bedre.
Så til punkt 3 om tilpassa opplæring. Vi ønsker tillit og engasjement i forholdet mellom lærer og elev. Å bli sett av læreren sin er en stor verdi som vi ønsker for alle elevene våre. Hva er det så som avgjør om læreren klarer å innfri (i tilfeldig rekkefølge):
1. Lærerteam/kolleger som støtter og utfyller hverandre
2. undervisningsrom og arbeidsplass, (digitalt) utstyr
3. Gunstig klasse-/gruppestørrelse ( fra 14-24 elever)
4. Samarbeid med andre ikke-pedagogisk ansatte (oppfølging av orden, sosiale aktiviteter og oppsyn i friminuttene, skolebibliotekar, SFO )
5. Samarbeid med hjemmene
6. Lærers faglig-pedagogiske kompetanse (etter — og videreutdanning)
7. Skoleledelse
8. Kontorstøtte
De fleste av disse punktene er faktorer som kommunen som skoleeier i stor grad kan utforme og styre, og allerede i pågående utredning treffes valg. Skal vi for eksempel legge opp til én klasse — én lærer, eller ett trinn — flere lærere? Spør nabokommunene! Både i nabobygdene og ellers i landet ser vi stor variasjon i måten grunnskoler organiseres og drives på. Fra «drilleskole» med høyt press på mange plan som f eks i Oslo-skolen, til skoler som har åpnet seg helt mot lokalsamfunnet og tilpasser læreplaner så langt det går, og jobber etter et mer helhetlig læringssyn. Noen skoler tar i stor grad inn andre yrkesgrupper til forskjellige arbeidsoppgaver, andre nesten ikke. Noen skoler har lagt vekt på spesialrom, andre satser på elevenes oppholdsrom og lærernes arealer utenom undervisningsrommene. Den nyeste barneskolen i hjembygda mi (populært kalt Sokkelesten skole) har en rund peis i inngangshallen med benker til alle elever og daglige, korte morgensamlinger, og hvert trinn har et lite tekjøkken. I noen kommuner er flere skoler slått sammen administrativt selv om de er egne, separate enheter, mens andre steder har hver skole sin rektor.
Hvordan vil grunnskolen nasjonalt utvikle seg i tiårene som kommer? En har gått noen runder med læreplanreformer siden vi som nå er voksne satte oss på skolebenken, og det vil sikkert skje ting, men trykket på grunnleggende ferdigheter vil nok ikke forsvinne. Det elevene lærer av lesing, regning, skriving og «tasting» , får de igjen for i absolutt alle fag og retninger som de måtte gå videre med seinere. Dette betyr at skolen må ha gode arbeidsplasser for elevene, som får dem til å faktisk gjøre det nitidige, daglige arbeidet med nettopp basisferdighetene, under veiledning av læreren, og med maks. konsentrasjon og minimal støy. Og av dette igjen følger det at elevene også må ha gode arealer for lek og pause, som setter sanser og kropp i fri for en stund.
Et annet viktig spørsmål er hvordan samfunnet ønsker at barns oppvekst skal være — skal SFO videreføres som i dag, eller går vi mot heldagsskole med varm skolemat? Uansett løsning vil veldig mange familier ha behov for et heldagstilbud til de yngste, og derfor vil en måtte ta stilling til viktige forhold som nærhet til idrettsanlegg, utearealer, forholdet til kulturskolen og til bygdeutvikling generelt når en utreder skole.
Alle kjenner en skole! Enten sånn den var før, eller sånn den er i dag. Hvor mye av tradisjonen ønsker vi å ta med videre? Kan vi få til noe som virkelig gjør unge mennesker i Alvdal forberedt på deres yrkeskarriere og voksenliv? — Og vil det i så fall kunne kombineres med lokal forankring? Nå er det tid for å gi sitt besyv med!
Live Stokstad , Alvdal Venstre