Styremedlem Eirik Bøe ønsket velkommen og startet møtet. Interessen var stor og de litt over 40 tilhørerne var ivrige med spørsmål og kommentarer.
– Bunnen er nådd, men det er langt igjen til det tapte i Europas finanskrise er gjeninnhentet, mener Dørum. Norge er en egen “planet” med høykonjunktur og full sysselsetting, men svært sårbar for endringer i oljepris og for økt press i innenlandsøkonomien. Fallhøyden er stor.
Her gjengis sentrale momenter fritt referert fra Øystein Dørums presentasjon:
Om transport og kommunikasjon
For at flest mulig skal kunne reise kollektivt, må kommuner, fylker og stat spille på lag slik at nye boligområder, butikker og arbeidsplasser plasseres nær kollektivknutepunkt og stasjoner. => Staten må bestemme dette.
Gi kommuner frihet til å bruke rushtidsavgift og andre trafikkbegrensende virkemidler. Men kun 5-6 byer der dette er aktuelt (pga. mulighet for kollektivtransport) => Rikspolitikk, ikke lokalpolitikk.
Bidra til prosjektfinansiering av helhetlige «veipakker» som sikrer næringslivets behov gjennom offentlig/privat samarbeid (OPS), spleiselag som inkluderer næringslivsbidrag og brukerbetaling i tillegg til statlige bevilgninger. Staten mangler ikke penger. Dette er kun veier utenom ordinære budsjetter, kostbar ekstrainnkreving (og dyrere prosjekter), og kompensasjon for manglende flerårighet.
Hva med å kutte subsidieringen av distriktsflyplassene, av miljøhensyn?
bruk av finansieringsmodeller som flerårige budsjetteringer, OPS og statsgaranterte obligasjoner => Flerårighet bra, finansiering et blindspor.
Innspill i forhold til finansiering og handlingsregel:
Utrede muligheten for lokal medfinansiering av store infrastrukturprosjekter, som parkeringsavgift, drivstoffavgift, veiprising og bompenger. => Dyre, middelalderske finansieringsformer. To argumenter for veiprising: Fordeling (bruker betakler), og regulering av kapasiteten.
Vurdere økt bruk av statlig regulering for de store utbyggingsprosjektene: Ja!
Næringsliv: Fjerne arbeidsgiveravgiften de første tre årene for foretak med færre enn fem ansatte: Inviterer til serieetablering. Vil gi «unge» bedrifter en kraftig kostnadsfordel. Hva er kostnadene?
Finansmarkedene: Gi Norges Bank et nytt virkemiddel i pengepolitikken gjennom å kunne justere bankenes kapitalkrav, for å ha flere effektive virkemidler til å bremse overdreven kredittekspansjon. => På plass, men myndigheten tilligger regjeringen.
Om boligpolitikk:
Utfordringer: Sterk befolkningsvekst, særlig i sentrale strøk.
Fordyrende politikk: Krav om universell utforming, og økte energikrav — passivhus i 2015, nær nullenergi i 2020, men også økte EK-krav.
Boligmarkedet et marked — folk må ha råd, entreprenørene må tjene.
Krav om økt energieffektivitet er riktig, men kanskje må myndighetene «bygge bro» til fremtiden gjennom lån / subsidier.
Et område som roper på overordnet planmyndighet — tilrettelegging av infra-struktur (tog!) og tomtearealer.
Mål om 40 boliger/år virker litt høyt.