Her er kapittelet om samferdsel i Venstres nye stortingsvalgprogram:
5. TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON
Venstre vil legge om norsk transportpolitikk for å skape en enklere, tryggere og mer miljøvennlig hverdag. Effektive kollektivløsninger er nødvendig for å sikre fremkommelighet, ren luft og for å skape robuste bo- og arbeidsmarkeder. Befolkningsutviklingen krever at vi prioriterer kollektive løsninger. All trafikkvekst i og rundt de store byene skal tas av jernbane, sykkel, gange og kollektiv. Venstre vil øke statens tilskudd for å sikre gode kollektivløsninger.
Samtidig må vi sikre god fremkommelighet i de deler av landet der bil er eneste alternativ. Venstre vil prioritere vedlikehold, veisikkerhet og hensiktsmessig infrastruktur i de områder som er avhengig av transport på vei, ikke minst av hensyn til næringsliv og næringsutvikling.
Venstre vil satse på et nytt og effektivt jernbanenett rundt og mellom de store byene. Vi vil bygge ut et nytt og miljøvennlig jernbanenett i løpet av de neste tjue årene: Først nye dobbeltspor rundt våre største byer, deretter nye linjer mellom landsdelene. For Venstre er bygging av InterCity-triangelet det viktigste samferdselsprosjektet for neste stortingsperiode.
Venstre vil bygge ut helhetlige transportløsninger for godstransport innenlands og ut av Norge, slik at vei, sjø og bane kombineres på mest mulig kostnads- energi- og miljøvennlig måte. Nye transportruter til havs, økt mineralutvinning og eksisterende utfordringer knyttet til godstransport gir behov for nye og miljøvennlige transportløsninger i nord. Derfor vil Venstre være en pådriver for nye transportløsninger i samarbeid med våre naboland i Nord-Norge.
5.1 Kollektivtransport
For at flest mulig skal kunne reise kollektivt, må kommuner, fylker og stat spille på lag slik at nye boligområder, butikker og arbeidsplasser plasseres nær kollektivknutepunkt og stasjoner.
Effektene av kollektivsatsing er størst dersom dette kombineres med ulike trafikkreduserende tiltak som køprising, økte parkeringsavgifter eller økte drivstoffpriser. Venstre vil gi økonomisk belønning til byer, fylker og transportetater som når sine miljømål, og gi stor frihet til å ta i bruk virkemidler som sikrer at målene nås.
Venstre vil:
Innføre skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort.
Opprette egen post på statsbudsjettet til planlegging, investering og drift av kollektivtransport i storbyregionene gjennom storbypakker der staten tar inntil femti prosent av utgiftene.
Øke belønningsordningen for storbyene til en milliard kroner i året.
Utvide belønningsordningen til å gjelde flere byer og byområder.
Gi kommuner frihet til å bruke rushtidsavgift og andre trafikkbegrensende virkemidler.
Gi kommunene incentiv til å tilrettelegge løsninger for innfartsparkering (Park & Ride).
Gi storbykommunene frihet til å velge om de vil overta ansvaret for den lokale kollektivtransporten.
Bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten, blant annet ved å bygge flere kollektivfelt.
5.2 Jernbane
Venstre vil modernisere dagens jernbane og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Venstre vil at jernbanen skal være det foretrukne alternativet i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk.
For at jernbanen skal være konkurransedyktig må reisetiden bli betydelig kortere enn i dag. Utbygging må derfor skje i form av dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter. Dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer (Intercity-triangelet) og banebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. En ny jernbanetunnel gjennom Oslo er en forutsetning for at utbyggingen av Intercity-triangelet skal få den ønskede effekten, og må derfor inngå som en del av utbyggingen. Byggingen av Ringeriksbanen må også bli en del av Intercity-utbyggingen. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa.
De positive effektene av jernbaneutbygging blir større dersom kommunene legger til rette for mer togtrafikk. Byer og tettsteder må bygges rundt stasjonene. Venstre mener staten bør inngå avtaler med kommunene, der staten forplikter seg til jernbaneutbygging, mens kommunene forplikter seg til en miljø- og jernbanevennlig arealpolitikk. Både av hensyn til næringsliv og klima vil Venstre øke kapasiteten for godstransport på jernbane ved at nye høyhastighetstraseer bygges for kombinert trafikk.
Venstre vil:
Kraftig øke investeringene til jernbanen ut fra dagens nivå gjennom en kombinasjon av overføringer på statsbudsjettet og prosjektfinansiering.
Bygge et jernbanenett med dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter (minst 250 km/t) og halvtimesfrekvens på togavgangene i Intercity-triangelet (Lillehammer, Halden, Skien) innen 2025.
Bygge ut nytt signalanlegg og styresystem for togtrafikken i Norge.
Begynne planleggingen av fjernstrekningene mellom Oslo og Bergen, Trondheim, Stavanger, med sikte på bygging av høyhastighetslinjer.
Vedlikeholde og fornye det eksisterende jernbanenettet mellom de store byene i Norge, inkludert sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.
Utvikle lokaltogtrafikken rundt byene, for eksempel oppgradering av strekningen Bergen-Voss, ny metro- og togtunnel under Oslo og legge til rette for dobbeltspor.
Bygge en ny jernbanelinje mellom Oslo og Hønefoss, oppgradere linjene mot Stockholm og elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen.
Gi private mulighet til å bygge ut og drifte Ofotbanen.
Initiere en prosess for utredningen av jernbane i nord-områdene.
Fortsette å bruke Gjøvikbanen som pilotstrekning for forsøk med tog og jernbane, hvor neste anbudsperiode (2016-2026) brukes til å konkurranseutsette også vedlikehold og fornyelse.
Konkurranseutlyse drift av persontransport på flere jernbanestrekninger der det er hensiktsmessig, med krav om høyere avgangsfrekvens der det er mulig.
Opprettholde systemet med konkurranse for godstransport på jernbane.
Øke kapasiteten for godstransport gjennom effektive terminaler, krysningsspor, godsterminaler og andre tiltak for å få mer transport over på bane.
Omorganisere Jernbaneverket for å tilrettelegge for mer konkurranse i investeringer, drift og vedlikehold på jernbanens infrastruktur.
Se også ➥ 5.6 Finansiering og planlegging
5.3 Syklister og fotgjengere
At flere sykler og går, styrker både folkehelsen og miljøet. Hver eneste sykkeltur, uansett om den skjer i en storby eller i spredtbygde områder, gir en gevinst tilbake til samfunnet i form av reduserte helsekostnader, økt verdiskaping og bedre livskvalitet.
Venstre mener veksten i persontrafikken i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette krever en bred satsing på sykkel som transportmiddel. Venstre vil legge bedre til rette for gående og syklende over hele landet.
Venstre vil:
Innføre en egen statlig belønningsordning for utbygging av gang- og sykkelveinett, der kommunale satsinger utløser statlige midler.
Minimum doble de statlige bevilgningene til bygging av sykkelveier.
Satse langsiktig på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett.
Bygge gang- og sykkelveier langs riksveiene.
Tilrettelegge for bedre sykkelparkering ved kollektivknutepunkter.
Gi kommuner skiltmyndighet.
5.4 Veibygging og trafikksikkerhet
Venstre mener gode veier er viktig for trygg og god fremkommelighet. Venstre vil prioritere stamveinettet på Vestlandet, som er en forutsetning for bedre fremkommelighet, mer verdiskaping og kortere reisetid.
De fleste ulykker skyldes rus, høy fart, trøtthet og dårlige trafikkferdigheter. Det er derfor viktig å påvirke bilisters holdninger slik at kunnskap og forståelse om risikofylt kjøring øker. For å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring. Venstre vil ha økt satsing på tiltak som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer og ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister.
Venstre vil:
Prioritere en forsert utbygging av en ferjefri kyststamvei, E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim, og tilgrensende veinett.
Utbedre gjenværende flaskehalser og dårlige partier på E6 Trondheim – Fauske – Alta – Kirkenes.
Bidra til prosjektfinansiering av helhetlige «veipakker» som sikrer næringslivets behov gjennom offentlig/privat samarbeid (OPS), spleiselag som inkluderer næringslivsbidrag og brukerbetaling i tillegg til statlige bevilgninger.
Bedre vedlikehold av veinettet, med fokus på de mest trafikkerte områdene.
Intensivere bruken av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefeltsveier.
Øke kontrollaktiviteten og ha mer politi langs veiene.
Utarbeide en offentlig kvalitetsportal for trafikkskoler for å sikre seriøse aktører i bransjen.
Se også ➥ 3.5 Transport.
5.5 Luft- og sjøfart
Luftfarten spiller en viktig rolle for en balansert bosetting og næringsutvikling i Norge, ikke minst i Nord-Norge og på Vestlandet. Samtidig er klimagassutslippene fra luftfarten stigende. Venstre ønsker at mer trafikk på sikt skal overføres fra luft til sjø og bane. Vi vil stille krav om at luftfarten tar i bruk best tilgjengelig teknologi for å redusere utslippene, og legge klimahensyn til grunn som en del av beslutningsgrunnlaget ved bygging av nye rullebaner.
Venstre vil doble mengden gods som transporteres på sjø og bane innen 2020 og halvere sjøtransportens utslipp.
Venstre vil:
Innføre en grønn flyskatt.
Konkurranseutsette flyvelederfunksjonen.
Satse på sjøtransport, blant annet gjennom økte bevilgninger til havner og farleder, og en særskilt prosjektfinansiering av Stad skipstunnel og innføring av nye virkemidler for utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy.
Redusere havneavgiftene og endre avgiftssystemet for godstransport slik at miljøtilpasset sjøtransport belønnes.
Stille krav om lav- eller nullutslippsferjer i nye ferjekonsesjoner.
Igangsette planlegging og prosjektering av terminaler for effektiv omlasting mellom skip og jernbane.
Ha full gjennomgang av anbudssystemet for kortbannettet for å oppnå bedre konkurranse, økt rutefrekvens og billigere flyruter.
Sørge for landstrøm i havner der det er stor trafikk med transport- og cruiseskip.
5.6 Finansiering og planlegging
For å realisere store infrastrukturprosjekter må vi finne nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbyggingen på. Det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen. Ved å organisere utbyggingen riktig, kan vi få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen. Venstre vil ha økt bruk av finansieringsmodeller som flerårige budsjetteringer, OPS og statsgaranterte obligasjoner, samt gjennomføringsmodeller som totalentreprise. Det bør også åpnes for økt bruk av statlig plan.
Venstre vil etablere prosjektorganisasjoner i form av statlige utbyggingsselskap med helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av store infrastrukturprosjekter, spesielt for jernbanen. Utbyggingsselskapene bør ha forpliktende tidsplaner for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger.
Venstre ønsker å jobbe for å tiltrekke utenlandske entreprenører for å avlaste norsk anleggsbransje, hindre kostnadsvekst og sikre større konkurranse.
Venstre vil:
Opprette en egen prosjektorganisasjon for gjennomføring av InterCity-prosjektet, og videre satsing for høyhastighetsbaner som kan knytte sammen de store byene i Sør-Norge.
Innføre en obligasjonsmodell for å finansiere store infrastrukturprosjekter. Prosjektselskapene skal kunne utløse obligasjoner til enkeltpersoner, bedrifter, livselskaper, investorer og pensjonskasser.
Utrede muligheten for lokal medfinansiering av store infrastrukturprosjekter, som parkeringsavgift, drivstoffavgift, veiprising og bompenger.
Vurdere økt bruk av statlig regulering for de store utbyggingsprosjektene.
Vurdere å dele opp statsbudsjettprosessen i årlige driftsbudsjett og flerårige investeringsbudsjett.
Skille ut ROM Eiendom fra NSB mot kompensasjon for inntektsbortfallet, og bruke selskapets aktiva strategisk for å realisere areal- og transportpolitiske målsettinger og finansiere jernbaneutbygging.