Det er nå gått 19 år siden Reform -94 ble innført. Statistikken viser at frafallet i yrkesfagene fortsatt er dramatisk høyt,enkelte steder så mye som 50%. Forskning peker på at 2+2 modellen, der elevene tvinges til å gå gjennom 2 års teoribasert skole før de kan gå i gang med 2 års praktisk læring i bedrift, tar motet fra mange. Det har også vært for stort fokus på studiekompetanse fremfor å utvikle yrkesfagenes egenart. Når så mange som halvparten av elevene forsvinner før de har fullført utdanningsløpet, er det god grunn til å stille spørsmål ved organiseringen!
I Buskerud er vi så heldige at vi har Arbeidsinstituttet, et opplæringssted som er et supplement til videregående opplæring, og som gir et tilbud til elever med høyt fravær, manglende motivasjon eller andre tilpasningsproblemer i skole. Der organiserer de undervisningen nettopp slik at teori er praksis er integrert. Det er inspirerende å komme dit og få høre hvordan de for eksempel løfter geometri inn på mekanisk verksted og forvandler tørre tall på et ark til dimensjonene på en hjemmelaget motorsykkel.
Det handler om å minske avstanden mellom klasserom og verksted, mellom teori og praksis, det handler om relevans! Motivasjon kommer når elevene ser at det de lærer har en praktisk nytteverdi, og at drømmen om et yrke faktisk er innen rekkevidde.
Resultatene AI kan vise til, er overraskende gode! Etterundersøkelser etter ett og tre år viser at mellom 80 og 90% av elevene deres er i positiv virksomhet; det vil si jobb eller skole.
AI jobber også etter andre viktige metoder som er avgjørende for resultatene de oppnår, men elevene selv nevner relevant praksis som en viktig faktor.
Burde ikke all arbeidsorientert ungdom ha rett til den samme nærheten og eierskapet til faget fra dag én?
Vi mener det er på tide med en strukturendring i yrkesfagene, med langt større innslag av praktisk opplæring allerede fra første skoleår slik at elevene kan bli glade i faget og motivere til å lære nødvendig teori. Målet for yrkesfagene må være å utvikle sin egenart og holde oppe faglig kvalitet, fremfor studiekompetanse.
Norge trenger både mestere og mastere!