Skei Grande presenterte en ti-punkts arbeidsliste for den neste kunnskapsministeren i sin åpningstale til landsmøtet i går:
• Vi vil lage en skole for elevene
• Vi vil sørge for at vi får flere lærere
• Vi vil kutte i skolebyråkratiet
• Vi vil gjenreise respekten for læreren
• Vi vil innføre rett og plikt til etterutdanning for lærere
• Vi vil gi skolene og kommunene større frihet til å løse utfordringene i sin skolehverdag
• Vi skal få på plass 1000 nye helsesøstere i skolen i løpet av 4 år
• Vi vil lytte
• Vi vil åpne opp skolen for nye tanker og arbeidsmetoder
• Vi vil levere en forpliktende opptrappningsplan for forskningen
Blant de viktigste skolesatsningene som er vedtatt i Venstres nye stortingsprogram er innføringen av 5-årig lærerutdanning, rett og plikt til videreutdanning for lærere, obligatorisk fremmedspråk fra 5. klasse og tiltak for å kutte byråkrati og skjemavelde.
Enda bedre lærere
– Det viktigste grepet for å sette eleven først i skolen, er å satse på lærernes kompetanse. Derfor foreslår vi å gjøre lærerutdanningen til en femårig mastergrad, og å stille krav om at studenter som tas opp til lærerutdanningen skal ha karakteren 4 eller bedre i basisfagene norsk og matematikk. En bedre utdanning vil tiltrekke seg flere og mer kvalifiserte søkere, som igjen fører til enda bedre lærere og høyere status for yrket. I tillegg skal lærerne få en rett og plikt til kompetanseheving, kombinert med en sertifiseringsordning, sier sentralstyremedlem Guri Melby. Hun har ledet programkomiteens arbeid med det nye programmet.
Mange nok lærere
Venstre mener også at det er behov for en kraftig satsning på rekruttering til læreryrket. –
SSB har beregnet at vi kommer til å mangle ca. 11 000 lærerårsverk i 2020. Dette er svært bekymringsfullt. Derfor tar vi til orde for en forpliktende, nasjonal rekrutteringsplan med en rekke tiltak for både å rekruttere nye lærere og beholde lærere som allerede er i skolen, sier Melby.
Mer lokal styring
– Vi må gi rektorene og kommunene tilbake den lokale styringen over skolen. Venstre mener de som er nær skolen selv vet hvordan utfordringer løses på best mulig måte, og vi vil at den lokale kunnskapen i større grad skal brukes for å videreutvikle skolen, sier Melby.
– Lovpålagt leksehjelp er et eksempel på sentralstyring som ikke fungerer. Venstre vil gi kommuner muligheten til å prioritere leksehjelp på en måte som best reflekterer utfordringene i den enkelte kommune og på den enkelte skole, fortsetter Melby.
Økt adgang til forsøksvirksomhet
Venstre mener også at skolen i langt større grad må åpne for nye tanker og ideer, og vil øke adgangen til å innføre lokale forsøksordninger for å finne frem til de beste, nye løsningene. — Vi skal ha en liberal holdning til forsøk i skolen. Slik skaper vi en dynamisk og nytenkende skole, sier Melby.