Jeg velger meg april, skrev Bjørnson.
Jeg velger meg april,
I den det gamle faller,
i den det ny får feste.
Og ja, det volder litt rabalder når en rødgrønn regjering faller og en ny får feste, dog fred er ei det beste, men at man noe vil.
Venstre er Norges liberale – og radikale parti. Vi ble stiftet på å rive ned maktstrukturer i Norge. Den kampen skal vi fortsette.
Jeg har stor tro på enkeltmenneskets skaperkraft – men vel så viktig er ødeleggelsesevnen. Av og til må vi rive noen fjell for å bygge noe nytt.
Kampen i Norge står fremdeles mellom de konservative og de radikale. De som stemmer nei og de som stemmer ja.
En fri og liberal markedsøkonomi slipper til de nye kreftene, bidrar til innovasjon og fornying av samfunnet. Det gir oss ny teknologi og løser de utfordringene vi står overfor.
Men de som har makt vil sjelden gi den fra seg. Makt konsentreres, eliter konspireres og protester kveles. De trenger et opprør nedenfra, men de holder det nede.
Dette er situasjonen for norsk landbruk og matbransje, og for mediebransjene over hele verden. Dette er situasjonen for norsk bokbransje, for iternasjonale finansmarkedet og kanskje mest av alt for oljebransjen – en næring med så mye innflytelse og penger at norske politikere står fullstendig maktesløse i møte med den.
Verden endrer seg raskere og raskere. Da må politikere tørre å løsne litt på tøylene vi holder i, og slippe til de nye kreftene.
Jeg velger meg april fordi den stormer, feier – der de nye småbedriftene vokser frem, med innovative løsninger. Jeg velger meg april fordi den smiler, smelter, som det mest liberale av alt: En ny generasjon av mennesker – frie fra fortidens fordommer.
Skal det norske kunnskapssamfunnet fornye seg selv like raskt som verden, trenger vi en skole som forbereder elevene på nettopp det.
En liberal skole ser det unike i hvert enkelt menneske, ser skaperkraften og mulighetene. Derfor trenger vi ikke en rødgrønn heldagsskole, der alle gode formål skal presses inn – der elevene blir verktøy for å oppnå sosialdemokratisk likestillingspolitikk, kulturpolitikk og folkehelsepolitikk.
Men vi trenger heller ikke alternativet til høyre for oss: En konservativ, resultatorientert testskole der elevene presses gjennom for å få ferdighetene som skal til for å tjene dagens næringsliv.
Nei – det vi trenger, er en fremtidsrettet kunnskapsskole, som erkjenner at den verdenen vi møter om 10 år, 20 år, 50 år, er noe helt annet enn den vi ser i dag.
Kunnskap, også den som næringslivet tror de ikke trenger, er drivkraften bak innovasjon.
Kunnskap, også den som ikke kan måles på en nasjonal prøve, revolusjonerer verden.
Kunnskap tar oss til det Bjørnson kalte fremtidens land.
Vi trenger Venstres kunnskapsskole. Fordi vi skal velte murer, rive byggverk og ødelegge maktstrukturer. Ja, det volder litt rabalder, men det er en liberal oppgave. Vi skal velge oss april, fordi den evner eier, fordi den krefter velter – i den blir sommeren til.