Tirsdag 9. april var det det usedvanlig godt oppmøte på tilhørerbenken, da hovedutvalget for oppvekst og kultur skulle behandle saken om reduksjon i barnehagene på Nøtterøy. Barn og voksne fra Nøtterøys barnehager stilte opp, for å gi uttrykk for hva de mener om at de kommunale barnehagene må redusere, samtidig som de private får utvide.
Saken skulle opprinnelig vært avgjort på møtet i mars, men ble utsatt for å få en bredere utredning. Ved å gjøre dette, fikk vi forhindret at Labakken barnehage ble nedlagt som heltet. Resultatet ble nå at to enkeltavdelinger, i to forsjellige barnehager, blir avviklet fra høsten. Samtidig skal det foretas en gjennomgang av barnehagestrukturen i kommunen som helhet, for å få et bedre grunnlag å ta avgjørelser på bakgrunn av og skape forutsigbarhet for barnefamiliene på øya.
Vi i Venstre mener mennesker er viktigere enn systemer, og vil derfor sette folk først. Og da spesielt hensynet til barna. Vi vil legge til rette for valgfrihet, i forhold til hvordan vi skal leve våre liv. Dette skal også gjelde for foreldre som ønsker barnehage for sine barn. Vi mener det er behov for, og vil jobbe for, en variasjon i typer og i størrelser på barnehager. For at foreldrene skal kunne ha et reelt valg for sine barn, må de ha noe å velge mellom.
I vårt valgprogram for inneværende pariode, skriver vi følgende:
«Vi ønsker at alle barn som har behov for barnehageplass, skal få det nå̊r de trenger det, uavhengig av når på å̊ret behovet oppstår, gjennom å ha reel full barnehagedekkning. Det skal være likebehandling av kommunale og private barnehager. Barnehagene skal konkurrere på innhold og kvalitet»
Med det mener vi at det ikke utelukkende skal være det økonomiske aspektet som skal avgjøre hvilke barnehager som skal drives videre, eller hvordan de skal drives.
Sist år ble Skallestad barnehage nedlagt, mot Venstres stemmer. Vi mente da, og mener fremdeles, at det er bedre å fordele kapasitestilpassningene jevnere utover, ved heller å legge ned enkeltavdelinger i flere barnehager. Det fikk vi til denne gangen. Dette gjøres ved at det ikke tas inn nye barn, på en avdeling i Herstadløkka barnehage og en avdeling i Hårkollen barnehage, som ertattning for de som skal begynne på skolen til høsten. Nå vil det kunne være enklere å reetablere, om det senere skulle bli behov for flere plasser i kommunen, enn om det opprinnelige forslaget med nedleggelse av en hel barnehage hadde gått gjennom.
Nå hadde det selvfølgelig vært best om vi hadde sluppet å legge ned noen plasser i det hele tatt. Men når det ikke var noe alternativ, valgte vi den løsningen hvor vi unngår at noen barn må flyttes. Ingen barnehager legges ned, og fleksibiliteten opprettholdes.
Hvordan skal barnehagestrukturen være?
Når vi nå skal ha en gjennomgang av barnehagestrukturen, har vi i Venstre tatt initiativ til å få gjennomført en uavhengig juridisk gjennomgang av kommunens tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Vi har i forkant av dette vært i kontakt med Fylkesmannen i Vestfolds avdeling for oppvekst og opplæring, for å få avklart noen momenter rundt fortolkningen av barnehageloven.
Barnehagelovens § 14 første og andre ledd regulerer kommunens plikt til å yte kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager.
Ifølge barnehagelovens § 14, skal kommunen yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Videre står det at kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert.
Det vil altså si at barnehager som er godkjent etter at barnehagesektoren ble rammefinansiert ikke automatisk har krav på tilskudd fra kommunen.
Når en allerede godkjent barnehage foretar endringer av et visst omfang, må dette meldes til kommunen. Det er da kommunen som barnehagemyndighet som avgjør om dette er en endring som krever en helt ny godkjenning, eller en endret godkjenning. Dersom endringen krever en helt ny godkjenning, innebærer dette at kommunen avgjør om det skal ytes kommunalt tilskudd, jf. barnehageloven § 14 andre ledd. Dersom endringen gjelder en endret godkjenning, for eksempel etter en middlertidig godkjenning eller en utvidelse av eksisterende barnehage, opprettholder barnehageeier retten til finansiering for den delen av barnehagen som var godkjent før 1. januar 2011, men kommunen kan selv avgjøre om den skal yte kommunalt tilskudd til økningen i antall plasser.
Utdanningsdirektoratet har uttalt at ved flytting av en barnehage, vil endringen være så stor at den opprinnelige godkjenningen ikke er gyldig lenger, og barnehageeier må søke om ny godkjenning.
Selv om det følger av barnehageloven at det kun er barnehager som er godkjent etter barnehageloven §§ 10 eller 11 før 1. januar 2011, og som søkte om finansiering etter § 14 andre ledd før dette tidspunkt, som har krav på tilskudd, hindrer ikke dette kommunen i å kunne gi finansiering. Med det har vi altså ikke plikt til.
Det er derfor på denne bakgrunn serdeles interesant å få vite når de forskjellige barnehagene fikk sin godkjenning. Denne informasjonen har vi ved flere anledninger bedt om å få fra administrasjonen i kommunen. Den har foreløpig ikke kommet, men når den kommer kan den være avgørende for hvilket handlingsrom vi vil ha, neste gang det er behov for å regulere barnehagekapasiteten i kommunen. Vi vil da også kunne ta med de ikke-kommunale barnehagene når vi skal vurdere hvor et eventuelt kutt skal foretas.
Vi vedlegger for ytterligere intereserte, noen tolkningsuttalelser fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet som er relevante for spørsmålet:
1) Utdanningsdirektoratet 23.03.2012 «Delvis finansiering av nye barnehager»:
2) Utdanningsdirektoratet 10.05.2012 «Konsekvenser av endring av organisasjonsform»:
3) Utdanningsdirektoratet 29.02.2012 «Problemstilling ved salg av barnehage og flytting av barnehageplasser»
4) Kunnskapsdepartementet 13.12.2010 «Finansiering av barnehager etter 1. januar 2011 – § 14 i barnehagen»
5) Kunnskapsdepartementet 31.10.2011 Rundskriv, Nr.: F-05-11