Det er over ett år siden norske medier meldte at 40.000 mennesker døde i den brutale narkotikakrigen. Det var over en periode på kun fire år. Det var kun i Mexico.
Meldingen hadde en annen grufull opplysning: Myndigheten merker at antall omkomne barn øker dramatisk. Narkotikakrig, narkotikahandel tar daglig liv. Narkotikahandel utgjør internasjonalt den nest største svarte økonomi. Det omsettes illegalt for milliarder av dollar. Virksomheten drives av mafia og karteller. De illegale stoffene dreper årlig 8500 mennesker bare i Europa. I Norge har, i en tiårsperiode, 3200 mennesker død på grunn av overdose. Fem ganger flere døde av narkotika i Norge i 2010 som i 2000.
Jeg slår ikke et slag for legalisering. Narkotika er for farlig til det. Men det er i det minste all grunn til ettertanke. Den illegale narkotikaen har tatt livet av millioner av mennesker de siste 50 årene, direkte som følge av overdosedødsfall, som konsekvenser av langvarig misbruk og de mer indirekte årsakene. Unge menneskeliv går tapt, pårørende opplever fortvilelse og sorg — og det har store samfunnsmessige konsekvenser. Men fortsatt tror vi på den samme politikken. Fortsatt vil dessverre mennesker dø som en konsekvens av misbruk. Vi har hatt en eiendommelig dårlig evne til å nyorientere oss. Vi durer i vei med den samme «medisinen» og holdningene tiår etter tiår. Innen medisinen går alt annet raskt framover. Forskning, behandling og tiltak. En rivende utvikling. Sykdommer som var uhelbredelige for noen år siden kan behandles i dag. Forebyggende tiltak har gitt eventyrlige resultater innen hjertemedisin. Men det meste står stille i norsk narkotikapolitikk. Det er helt i grenseland til en unnlatelsessynd.
Vi hadde nylig en mulighet til å endre mer. Regjeringen la fram en ny melding. Stortingsmelding 30 «Se meg!». Den inneholder mye god ruspolitikk. Likevel ser det ut til at Stortinget kommer til å skusle bort sjansen til å virkelig kunne bety en forskjell for de rusavhengige — for bedre behandling, bedre helse og et bedre liv. Og ikke minst risikerer vi at Stortinget skusler bort sjansen til å redde liv. Det er gjentatt til det kjedsommelige at Norge ligger på overdosetoppen i Europa, men så lenge det ikke er flertall for å sette inn tiltak som virker, må det likevel gjentas om igjen og om igjen. Cirka 250 tapte liv hvert år er for Venstre helt uakseptabelt og vi kan ikke slå oss til ro med løfter om en framtidig plan mot overdosedødsfall. Tiltakene må starte nå. Vårt mål er at antall overdosedødsfall minst skal reduseres med 50 prosent innen 2015. Og at alle som ønsker behandling skal få det innen 24 timer etter avrusning. Vi trenger derfor nye grep i rusomsorgen. I dag dør flere av overdosedødsfall enn i trafikken!
Venstres mål er i likhet med de fleste andre partier at færrest mulig bruker illegale rusmidler og at færrest mulig utvikler rusproblemer, inkludert problemer knyttet til skadelig bruk/avhengighet av alkohol og vanedannende legemidler. Men Venstres skiller seg fra de andre partiene ved konsekvent å se på avhengighet som en sykdom; rusproblemene må derfor møtes med sosialfaglige virkemidler og behandling framfor straff.
Forebygging mot rusproblemer må skje på alle områder som berører barn og unges oppvekstvilkår, men Venstre vil særlig sette inn tiltak i ungdomsskolen og på videregående skoler. Vi må sørge for at ingen skoleskulkere går «under radaren»! Tidlig intervensjon ved skoleskulk må gjennomføres systematisk i grunnskolen, gjennom et aktivt samarbeid mellom skole, familie, helse- og sosialtjenesten, fastlege og eventuelt barnevern. På videregående skoler må det iverksettes aktiv oppfølging ved frafall fra videregående utdanning og aldersgrensen for rett til skoleplass må heves slik at ungdom som vil fullføre videregående skole på et senere tidspunkt får mulighet til dette. Og både på ungdomsskolen og på videregående må det bli flere helsesøstre som kan gå i front for å fange opp de som sliter.
Når det gjelder behandling av rusavhengige, finnes det mange gode tilbud i Norge. Venstre vil særlig sette fokus på det vi kaller relasjonsassistert behandling. Vi må sikre større grad av fleksibilitet og mulighet for langvarige behandlingstilbud, både langvarig døgnbehandling og behandling med kombinasjon av poliklinikk og døgninstitusjon. Det er mye forskning som underbygger viktigheten av langvarige relasjoner i rusbehandlingen, og kontinuitet i behandlingen kan blant annet sikres ved å sørge for at pasientene følges opp poliklinisk over tid, også før, etter og mellom eventuelle behandlingsopphold i døgninstitusjoner.
For pasienter i LAR eller i annen poliklinisk behandling vet vi hvor viktig bolig og jobb er. Venstre legger derfor fram forslag om å øke de statlige bevilgningene til bolig og annen rehabilitering. Og vi foreslår en belønningsordning til kommuner som sikrer at rusfri bolig står klar fra dag én etter døgnbehandling.
Videre er livreddende behandling, skadereduksjon og ruspasienters livskvalitet et viktig ærend for Venstre. Etter at et flertall i Stoltenbergutvalget tok til orde for heroinassistert behandling, står nå Venstre igjen som eneste parti på Stortinget som vil prøve ut dette tiltaket. Et tiltak som i flere europeiske land har vist seg å bedre rusavhengiges helse, redder liv og reduserer kriminalitet og nyrekruttering. Og mens Høyre og Frp i komiteens innstilling går inn for at adgangen til å etablere brukerrom fjernes og Ap vil vurdere å tillate røyking av heroin på slike rom, vil Venstre styrke ordningen med brukerrom. Det skal fortsatt være opp til hver enkelt kommune om de ønsker ordningen med egne brukerrom. Venstre har få innvendinger mot at det kan røykes heroin på brukerrommet. Det er nærmest umulig å dø i overdose når heroinen inhaleres.
Vi har et felles ansvar for å hindre at unge bruker illegale stoffer, for å gi dagens misbrukere et bedre tilbud og for å lindre nød hos pårørende. Venstre sier ikke at det er kun vi som har de beste løsningene. Men vi må våge å stille oss spørsmålet: Gjør vi nok? Gjør vi det vi kan?