Om å jobbe smartere

Jeg har fått mange reaksjoner på uttalelsen om at ansatte i Nittedal kommune ikke må løpe raskere, men heller jobbe smartere. Uttalelsen falt i forrige formannskapsmøte og kom på trykk på forsiden av Varingen. Jeg står ved det jeg sa, men sitatet kan lett misforstås når det trekkes ut av sammenhengen, sier varaordfører Inge Solli i et leserinnlegg i Varingen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

 Unødvendig byråkrati må erstattes med meningsfylt arbeid, sier Inge Solli.

Unødvendig byråkrati må erstattes med meningsfylt arbeid, sier Inge Solli.
Foto: Gisle Bjørneby

I etterkant har flere ansatte uttalt seg positivt til at enkelte arbeidsoppgaver kan løses på en smartere måte i Nittedal kommune. Andre igjen er provosert av uttalelsen, og har invitert meg til å vise hvordan jeg vil jobbe smartere for eksempel på Døli eller i renholdstjenesten. Jeg har forståelse for en slik reaksjon, og vil derfor forklare i hvilken sammenheng dette ble sagt.

Vi må finne tidstyvene
Med å jobbe smartere mener jeg ikke at hver enkelt medarbeider skal finne lurere måter å utføre sine oppgaver på. Lederne må vurdere om vi trenger å erstatte personell i administrative stillinger når ansatte slutter. Kommunen må gjennomføre gode prosesser i tjenesteproduksjonen, slik at de ansatte gis mulighet til å bruke sin kompetanse og tid på best mulig måte. God ledelse, god planlegging, bruk av riktig teknologi og kontrollrutiner er bidrag for at våre ansatte kan jobbe både smart og effektivt.

Unødvendig byråkrati må erstattes med meningsfylt arbeid. Tiden er vår viktigste ressurs, og det å forbedre rutiner og spore opp tidstyver, er en viktig del av en effektiviseringsprosess. Tidstyver kan for eksempel være utstrakt og lite formålstjenlig møtevirksomhet og rapportering, samt tungvinte prosesser på grunn av manglende IKT-løsninger.

Pengene pløyes tilbake

Av et budsjett på 1 milliard kroner, utgjør reduksjonen på én prosent 10 millioner for kommunen totalt sett. De fleste enheter har fått redusert budsjettene sine med én prosent, mens enkelte enheter er skjermet og én enhet (teknisk) har fått to prosents budsjettreduksjon.

Rundt halvparten av de innsparte midlene skal benyttes målrettet til å bedre tjenesteproduksjonen, for eksempel ved at skolene tilføres 2,86 mill kr for å opprettholde lærertettheten som følge av den nye arbeidsavtalen og 1,15 mill kr til utekontakten for å kompensere for bortfalte statlige midler.

Tilleggsmidler for å gjeninnføre lokal kjøkkendrift ved sykehjemmene på Skytta og Døli er også lagt inn. Den andre halvparten tilføres disposisjonsfond, og legges til side for framtidig bruk.

Skal ikke løpe raskere

Flertallspartiene (Ap, V, Sp, SV, KrF) har vedtatt at kostnadsreduksjonen skal gjennomføres gjennom effektivisering og uten at tjenestetilbudet blir redusert. Vi forventer ikke at våre ansatte skal løpe raskere for å få utført oppgavene innenfor et kostnadsbudsjett som er redusert med én prosent.

I kommunestyrets møte presiserte jeg at vi forventer at rådmannen gjennomfører effektiviseringen uten at tjenestetilbudet blir redusert. Forståelsen for og konsekvensene av vedtaket må nå kommuniseres godt ut til de enkelte enhetene i kommunen.

Vi effektiviserer ikke kommunen for å skape store overskudd, men for at de som bruker kommunens tilbud – og innbyggerne for øvrig – skal få mest mulig ut av skattepengene, samt at alle ansatte skal føle at de får brukt sin tid og kompetanse på en best mulig måte.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**