Den 19. mars spør Lars Toft-Eriksen hva kommunen vil med Munch-museet. Svaret er: Svært mye! Uavhengig av museets fremtidige beliggenhet vil vi forvalte, forske på og formidle den unike kunstsamlingen som kommunen har fått det ærefulle oppdraget å ta vare på.
Året 2012 var på mange måter et jubelår for Munch.
Internasjonalt samarbeid og medieoppmerksomhet er mangedoblet siden 2011. Flere utstillinger har satt publikumsrekorder. Besøket på utstillingen Det moderne øyet i Paris, Frankfurt og London nådde nesten én million besøkende. Aldri før har så mange mennesker fått oppleve Munchs kunst i løpet av et år. Vi vil fortsette arbeidet med å nå ut — Munch er en verdenskunstner, og fortjener et ditto publikum.
Her hjemme er samarbeidet med Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet om forskningsinnsatsen styrket. Nye formidlingskonsepter for unge er utviklet, og bruken av digitale plattformer er økt. Vi vil fortsette å nå nye grupper gjennom de nye kanalene — og med nye konsepter og nye blikk på kunsten, noe forskning og utvikling både på selve samlingen og formidlingen bidrar til.
Besøkstallet ved museet økte med 2 prosent i 2012 (til 125 000). Dette i et år der svært mange museer opplever nedgang i besøkstallene, og turiststrømmen til Oslo var langt lavere enn normalt. Vi har fremdeles høye ambisjoner for besøkstallene, og mener Munch- og Stenersen-museene har et stort potensial ut over dagens besøkstall, uansett fremtidig lokasjon. Det er innholdet som er det aller viktigste i museet.
Det er også gjort en uvurderlig innsats for konservering. I 2012 ble blant annet maleriet Pubertet og prosjektet "Malerier på rull" ferdigstilt. 95 % av tegningssamlingen er gjennomgått, og 55 av 1156 malerier behandlet for flytting — de mest tidkrevende er behandlet. Store deler av Munch-samlingen er altså klargjort for flytting.
Museumsfaglig kompetanse har vært bygget opp og styrket gjennom de økte rammene gjennom de siste ti år, selv om deler av denne aktiviteten har vært forutsatt å være av temporær karakter. Dette gjelder for eksempel flytteforberedelsene. Nå når en stor del av verkene er klargjort, uten at noen endelig flyttedato er satt, er det naturlig at museet trapper denne innsatsen ned inntil videre.
De totale rammene for Munchmuseet og Stenersenmuseet har vært betydelig styrket de siste ti årene. Oslo kommune bidrar med et tre ganger større kronebeløp i 2013 enn i 2003 til virksomheten. I 2003 var netto driftsbudsjett for etaten "Kunstsamlingene i Oslo" på 24,4 mill. kroner. Dette inkluderte både Munch- Stenersen- og Vigelandmuseene og Kunst i Oslo. I 2013 hadde Munchmuseet, som inkluderer Munch- og Stenersenmuseet, et netto driftsbudsjett på 73,8 mill kroner. Jeg mener kommunen bør opprettholde høye bevilgninger til museet.
Imidlertid har museet de siste årene hatt for høy aktivitet og for lave inntekter i forhold til sine budsjetter. Det påligger enhver kommunal virksomhet å drive innenfor de rammer som bystyret har vedtatt.
Derfor fortsetter museet nå arbeidet for å få driften i økonomisk balanse, og iverksetter konkrete tiltak for å møte de rammer de har fått av bystyret.
Det siste tiåret har vi hatt en historisk satsing på Munch — en satsing som har gitt resultater. Og selv om kommunen vil satse på Munch- og Stenersen-samlingene, uansett "innpakning", håper jeg vi snart kan sette spaden i jorda for et flunkende nytt Munch- og Stenersen-museum. Dette vil legge til rette for et betydelig løft for både oppmerksomhet, inntektsgrunnlag og formidling av Munchs kunstskatt.
Dermed kan vi går inn i et nytt tiår med en ny og historisk satsing på Norges fremste kunstner, Edvard Munch.
Hallstein Bjercke (V), byråd for kultur og næring
Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 2. april 2013