Framtid for familiens hus

De gode ideene hører ikke hjemme i skrivebordsskuffa, skriver Maria Serafia Fjellstad, Venstre, i dagens HT. Det understreket en samlet koalisjon når vi i forrige kommunestyremøte oversendte Rådmannen et forslag utformet av Høyre, om å følge opp grunntanken i forprosjektet Familiens hus; som et underpunkt i en gjennomgang av hvordan areal og bygningsmasse ved Harstad skole kan benyttes for framtiden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Harstad Venstre er opptatt av forebyggende helsearbeid, og har sålangt i inneværende periode vært pådrivere for Frisklivssentralen og for prosjekt innen Hverdagsrehabilitering. Den største gevinsten med forebyggende arbeid henter vi imidlertid inn der vi treffer de yngste; barna — og deres familier. Venstre har med dette for øyet sentralt foreslått en opptrappingsplan som gir 1.000 helsesøstre, til en prislapp på 125 millioner kroner pr. år i en fireårsperiode. Også lokalt i Harstad er det nødvendig å gjøre grep for å styrke oppvekstmiljøet, og snu trender hva gjelder eksempelvis psykisk uhelse og overvekt. I gjeldende virksomhetsplan for Harstad kommune står det å lese at en klar intensjon i oppvekststrategien er at det skal bli mer koordinering, samarbeid og samhandling mellom fagområdene i oppvekst. Derfor løfter vi igjen fram prosjektet Familiens hus — som grunnet økonomi og andre forhold har tilbrakt tid på is siden våren 2011.

Familiens hus er en modell hvor forebyggende tjenester rettet mot barn og familie er samlet bak en dør; som gjennom lavere terskel når flere, og som gjennom samarbeid blir bedre. Helsestasjonen i huset vil være et tilbud for alle, og med samlokalisering med eksempelvis PPD, barnefysioterapeut og barnevern blir det tverrfaglige samarbeidet for de som trenger det, mer tilgjengelig. Målsetningen er å fremme trivsel og god helse for barn, unge og deres familie, samt å styrke barn og unges oppvekstvilkår. Barn skal ikke være kasteballer. Tankegangen bak stammer fra den svenske familjecentralen, som man på 90-tallet adopterte over til norske forhold, før man 2002-2004 hadde et suksessrikt forsøksprosjekt i Nordreisa, Bodø, Fauske, Nes i Akershus og Furuset bydel i Oslo. I forarbeidet til prosjektet i Harstad i 2010 trakk man fram også Åpen barnehage som en mulig del av konseptet; et lavterskeltiltak for familier uten barnehageplass — med mulighet for å møte (og leke med) andre i samme situasjon. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Universitetet i Tromsø utga i 2011 artikkelsamlingen “Familiens hus — organisering og faglige perspektiver”, for å understøtte etableringer av Familiens hus rundt om i kommunene.

Venstre ønsker å holde fokus rettet mot forebygging. Denne gang er det barna som står i rampelyset. Vi må holde prosjektideen Familiens hus varm: samhandling mellom hjelpere kan gi tidligere og bedre hjelp. I forrige fase var investering i kostbart nybygg en av årsakene til at prosjektet strandet. I en ny fase bør man også være åpen for andre rimeligere løsninger. Det viktigste er det tverrfaglige samarbeidet og samhandlingen mellom aktørene. Slik blir det én åpen dør for bedre folkehelse.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**