Hvem feirer kvinnedagen? Feminister, sies det. Ordet feminisme har blitt et skjellsord lik mannssjåvinisme, om ikke mer. Stereotypien for feminister er i all hovedsak: kvinner på venstresiden i norsk politikk og kvinnegruppa Ottar, selvfølgelig. Hvordan ser en feminist ut? Kvinner selvsagt. Ikke bare kvinner, men sinte kvinner som nekter å barbere seg og som er rustet til kamp. Kamp mot mennene. FEIL! Slik verken er eller ser dagens feminister ut.
Hvem er feminister? Hva er egentlig feminisme? La oss først ta for oss feminisme som et fenomen. Det finnes ulike retninger innenfor feminisme, men som alle har det felles mål om å styrke kvinners rettigheter og at kvinner og menn skal være likestilte. Forskjellen er hvordan man mener man oppnår dette. Feminisme er for mange ensbetydende med kvinnekamp. Det florerer med slagord som «legg ned pro-senteret, «forby pornografi», «merk retusjert reklame» og «håndhev sexkjøpsloven». Fremmer dette kvinners rettigheter? Får Ottar viljen sin med å få lagt ned pro-senteret mister de prostituerte et hjelpetilbud som i hvert fall ikke vil bidra til å gjøre hverdagen deres noe særlig enklere.
Jeg er liberal feminist og kjenner meg ikke igjen i noen av de nevnte slagordene. Feminisme er ikke bare en kvinnekamp. Likestilling mellom kjønnene er målet. Med det mener jeg ikke at det må være fifty-fifty fordelt mellom menn og kvinner når det gjelder yrkesvalg, styreverv og ledelse, men at kvinner og menn skal stille likt. Liberale feminister har tro på kvinnen. Vi har tro på at kvinner har muligheten til å skaffe seg samme arbeid som menn uten at de må kvoteres. Kvotering har vært et virkemiddel for å gå fra å være et samfunn hvor alle kvinner var hjemmeværende, til å bli et samfunn hvor kvinner hevder seg i lederstillinger — og i politikken. Det har vært nyttig, men samfunnet har gått framover. For meg hadde det å bli kvotert inn i et styre eller til en stilling føltes nedverdigende og undertrykkende. Det hadde vært et skritt i feil retning. Vi må begynne å tenke nytt og spørre oss selv: Hvordan får vi kvinnene opp og frem? Først må vi godta at det er forskjeller mellom kvinner og menn og at de ikke alltid velger likt, men vi må likevel jobbe mot fastlåste kjønnsrollemønstre. Fillesaker som å endre på trafikkskilt og yrkesnavn til å bli kjønnsnøytrale kan vi med fordel nedprioritere. Vi må fokusere på det som faktisk har noe å si — like muligheter og nulltoleranse for diskriminering. Og ikke bare i Norge! Vi må også tørre å stå frem som feminister og vise at dette ikke er et begrep som partiene på venstresiden har eierskap til.
Det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett, og dette har vært og er en viktig sak for Venstre som har kjempet for allmenn stemmerett lenge og som gjorde allmenn stemmerett gjeldende i 1913 etter et forslag fra Gunnar Knudsens Venstre-regjering.
Gratulerer til alle kvinner og jenter med kvinnedagen — og 100 års jubileum! Vi skal vise at vi er like gode som gutta, uten å måtte bli kvotert inn på noen måter.
Benedicte Røvik (18), Hamar Organisatorisk nestleder i Hedmark Unge Venstre
(Leserinnlegg i H-A, den 8.mars)