Sitatet er hentet fra sakspapirene til formannskapsmøtet for snart to uker siden. Saken het «utvikling av Flørli i Lysefjorden pr. mars 2005» . Det var tyske og amerikanske seminardeltakere som står ansvarlig for utsagnet. Jeg tror det er representativt for alle turister som besøker Lysefjorden. Bevares, det er stort å ta ferja på langs, det er majestetisk på toppen av Prekestolen og Kjeragbolten er spektakulær.
Men en natt eller to på Flørli, med kunstutstilling i den gamle kraftstasjonen, en kort eller lang tur i de 4444 trappetrinnene fra fjord til fjell — ingen almen Lysefjordopplevelse slår det. Siste del av sitatet lyder da også slik: «Deres minne om Stavanger ville uansett være Flørlioppholdet med de to overnattingene og egen kokk».
Mye står på spill
Men det står mye på spill. Det er ingen garanti i øyeblikket for at den gamle kraftstasjonen, trappene, rørgaten og skinnegangen blir stående. Da Lyse Energi automatiserte all kraftproduksjon i Flørli ble det gamle anlegget overflødig. Planen til Lyse Energi var å få alt raskest mulig på Lysefjordens bunn. Lyse Energi skal ha ros for at det ble gitt en mulighet for å bevise at Flørlibygda har livets rett. Men det er kun ett år igjen av avtalen, og dersom evalueringen er negativ risikerer vi ved inngangen til Kulturbyåret i 2008 at kulturindustriell historie legges på fjordens bunn.
Det er mange som skal ha honnør for at over 2000 mennesker besøkte Flørli i en hektisk sommersesong i fjor. Forsand kommune, Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Ryfylke Friluftsråd, Stavanger Turistforening med flere. Hanne Thomsen har vært primus motor, og det er mange som har lagt ned utallige dugnadstimer. Til sommeren er det å håpe at enda flere rogalendinger finner veien til Flørli. Vi har alle et bitte lite medansvar for at Flørlibygda skal bevares for ettertiden. Tar du turen til Lysefjorden og Flørli i sommer, er bygda reddet.
Lysefjorden og 2008
Nettopp i lys av utsagnene til de tysk/amerikanske seminardeltakerne, er jeg overbevist om at Lysefjorden blir ett av våre viktigste profileringsverktøy i forbindelse med kulturhovedstadsstatusen i 2008. Det er noe for enhver smak og alle aldersgrupper. Uansett hvilken verdensstjerne kulturhovedstadsåret oppdriver, vil de tilreisende si: «Ja, hun er stor — men hva mer har dere å by på»? Svaret er Flørli! Da kommer de!
Særlig hvis de får oppleve meteorer i fjellsiden litt lenger ute i fjorden på veien innover. Det er ikke unikt å ta i bruk landskapet — og å blande kunst og natur. Både internasjonalt, nasjonalt og lokalt er kunst utplassert i naturen. Nasjonalt er kanskje «Skulpturlandskap Nordland» det mest kjente og lokalt «Another Place» på Solastranden. Så langt i prosessene fram til programmet mot 2008 har flere pekt på å ta i bruk nettopp Lysefjorden som ramme for en kunstnerisk utsmykning.
Blir mer innbydende
Kunstneren Jone Kvie har prosjektet klart: To fargesterke meteorer 150 meter oppe i fjellveggen, godt vest for Prekestolen, skal smykke ut Lysefjorden fra sommeren 2006 og noen år framover. Fjorden blir enda mer innbydende og vil trekke nye målgrupper. Jeg er sikker på at det vil bli et krav fra alle kongressdeltakere i byen gjennom denne perioden at de vil inn i fjorden for å se.
Innvendingene har haglet, ikke minst på Aftenbladets debattside. Fjorden tåler minst ett slikt kunstverk. Den har bortimot seks mil fjordlinje, den har fjell som i gjennomsnitt strekker seg 400 meter over fjorden. Det skulle gi sånn cirka 250.000 kvadratmeter med fjellvegg. De to meteorene legger maksimalt beslag på 100 kvadratmeter. Det bør være akseptabelt for alle de som har skrevet og sagt at naturen bør holdes ren for kunst, og at fjorden er et kunststykke i seg selv.
La oss ønske velkommen meteorene. De vil lyse opp og få oss til å reflektere. Slik kunsten alltid vil. De vil stå der i halvannet år og peke på det som skal komme: Kulturhovedstadsåret. De vil stå der i 2008 og representere symbolet på hele kulturhovedstadsåret. En av de viktigste merkevarene vil nettopp bli meteorene. Bare vent og se.
Tåler vi en rørgate, skinner og 4444 tretrapper veltende nedover fjellsiden, tåler vi to meteorer 150 meter oppi i veggen.