En gang strakte Hindal gård seg fra Mariero til sør for Hinna stasjon. I dag er gården betydelig mindre, men den ligger der med hovedbygning, marker, dammer og bøkeskog som en oase — velholdt og vernet. Nå planlegges det nye inngrep, og Hindal gård, slik vi kjenner den, kan ytterligere endre karakter.
Når du står nede på markene ved jernbanelinjen, og skuer opp mot hovedbygningen, aner du fordums tider. Det er nesten 175 år siden Karen Laurentse fikk anlagt hagen, eller Lunden som den kalles. Til høyre var det en unik frukthage og til venstre en av byens vakreste hager. Her fantes de meste eksotiske planteslag. Karen Laurentses mann Ole Helliesen var skipsreder, og Karen fikk sendt de meste spennende blomster og planter fra alle verdens hjørner hjem med mannens skip.
Reduserer kvaliteten
Området fra bøkeskogen i sør og marken opp mot riksveien er regulert til boligområde, og bebyggelsesplanen er lagt ut til høring. Det er all grunn til å spørre seg om dette er en fornuftig bruk av området. For det første medfører det at det grønne området reduseres, for det andre øker konfliktnivået mellom boligområde og dagens næringsaktivitet på gården, og for det tredje kan utgravinger medføre at vannforsyningen til bøkeskogen og Lunden reduseres slik at uttørking av området er en reell fare.
Dessuten er det all grunn til å avvente Riksantikvarens vedtak om fredning av gården. Det var Venstres grunn til å si nei til utbyggingsplanen da den var oppe til behandling i kommunalstyret for byutvikling for en tid tilbake.
Dette handler først og fremst om hvordan storsamfunnets ulike inngrep reduserer kvaliteten i og rundt denne perlen av et område. Nå skal det sies, at også eierne av gården gjennom tiden gradvis har solgt ut parseller av eiendommene.
Men det kommer til et punkt hvor vi alle må stille oss spørsmålet om gården skal ha næringsgrunnlag til videre drift. Da er det vesentlig hvordan området rundt skal reguleres. Eierne har sagt klart ifra at deres mål er å drifte gården som næringsvei. Det er mer usikkert hva kommunen ønsker. Det er ikke så mange år siden at trafikkproblemene i Hinnasvingene skulle løses med en ny vei tvers gjennom den omtalte vakre bøkeskogen. Nå står altså en ny boligutbygging nesten inne på tunet kanskje for tur. Hva blir det neste?
Hindal gård representerer noe helt unikt i Stavangers historie og er den eneste herregården her i distriktet som fortsatt eies av familien som en gang grunnla den. Den er vernet. Men den drives altså kommersielt.
Mye skjer — næringsutvikling, å føre hagen tilbake til sin opprinnelse, Hindals venner er opprettet. Eierne vurderer å legge til rette for en åpnere gård for almenheten. Dette området av byen trenger ikke mer småhusbebyggelse presset inn på hvert eneste ledige areal.
Unik kulturhistorie
Jeg er innforstått med at det er sent å komme med innvendinger mot reguleringsplan og bebyggelsesplan for marken mot riksveien. Men det skal så veldig lite til for at området kan omgjøres til kommunalt friområde og igjen bli en naturlig del av Hindal gård. Et lite makeskifte, og så kan dagens eiere av marken få en tilsvarende tre måls tomt av kommunen i de nye boligområdene nesten helt sør i bydelen. En slik ordning kan gi Hindal Gård det grunnlaget som skal til for fortsatt drift.
Å se på at Hindalsområdet blir ytterligere nedbygd og omgjort til et rent museum er et dårlig alternativ. Slike unike gårder tas best vare på av engasjerte eiere med en interesse av å forvalte eiendommen videre.
Ikke bare for seg selv — men like mye for bydelen og hele byens befolkning. Det trengs et konstruktivt samarbeid med myndighetene for at den optimale løsningen skal realiseres. Det bør være mulig.
Jeg får heller ta sjansen på å få Hindals eiere på nakken: ta en titt selv — vandre gjennom gården og ut på gangstien mot Gandsfjorden. Så blir du forhåpentligvis like overbevist som oss på at det er i almenhetens interesse å legge forholdene til rette for Hindal gårds framtid. Men pass deg for hundene, hestene og føllene. Det er en levende gård.