“2050”
Kjære dagbok i dag har jeg tenkt på hvordan Lillehammer har blidt et bedre samfunn.
Om hvordan det var da og hvordan det er nå! Nå er jeg 50 år, og har stor nytte av å ha store naturmuligheter. Vi er så heldige at vi har mange muligheter i livet. For å ikke ødelegge for jorda bruker vi stort sett miljøvennlige biler å lignende. Dette gjør Lillehammer til et stort samfunn. I noen filmer og bøker kan historien ende trist. Men det er ikke sånn jeg kommer til å huske Lillehammer. Før 2050 så kom det noen ganger nyheter om ting som har skjedd i Lillehammer, men i dag er det ikke så masse som før. Vi må hugge ned trær av og til, til mange mulige ting. Men det er mange som hjelper til med å plante nye trær. Men barna burde fokusere mer på skolen. Folk er så opptatte av andre ting at de glemmer helt skolen. Vi burde gjøre noe for at barn og ungdommer skal få mere interesse for skolen. Men hvis det er noe spesielt de har lyst til å bli burde de begynne nå. Du lærer ikke for at noen sier det, du lærer for at det skal bli enklere i livet. Det er mange som tenker på å få ting for tiden, men det handler om og gi ikke å få. Nå er jeg ganske gammel syntes i alle fal jeg. Så det er koselig at det kommer så mange barn innom folk. Barna minne kommer ofte innom og det er koselig at barn og barnebarn alltid finner på noe morsomt som alle i familien kan bli med på.
Alt begynte med en vinter morgen som hvordan det var i 2030. Det var slengt søppel ut over alt. Og vi vet at vi har forsøplet veldig mye i livet. Når vi kjøper noe på butikker så skal du altså gjøre av søpla et sted så da er det oftest den raskeste muligheten, som ungdommer går for. Så det blir likt som en søppel dynge. Det er det det ser ut som i begynnelsen, det er hardt å tro men det er det det er. Biler slipper ut eksos og det ødelegger mye av naturen. Men ikke nokk med det både barn og ungdommer sitter mye på data-er og spiller. Det er ikke noe galt med å sitte litt på en data men det hjelper ikke å sitte der hele tiden heller. Hvis vi er så svake så kan jo de som vil ta over byen. Om alle de tingende vi er dårlige til. Men det er ikke lurt å finne opp alt for mye ting. Som kan gjøre alt for deg heller, for da blir du bare lat!
Men hvordan har egentlig barn og ungdommer det på skolen? Det er egentlig lurt å spørre dem. Men hvorfor ikke deg selv? Dere har jo vært et barn selv. Eller er dere barn. Men vi selv har kanskje blitt mobbet på skolen en gang? Men nå er det tid for å gi fra meg denne boka til barnebarnet mitt!
Hei jeg heter Elisabeth, å jeg vil gjerne fortelle om hvordan jeg har det på skolen. For det første er det mange som bare bryr seg om å være populær. Du er mer populær når du er snill. Men når du er større forandrer alt seg. Om du ikke har lyst til å bli ertet må dere forandre dere. Men når vi kommer til rykter er alle helt ville. Det er ofte det at folk finner på mye rart, og at det er ting de tror og ikke vet. Men de burde passe på sinne egne saker. Lærerne er helt ok, men av og til kan de misforstå veldig fort. Det er bra at vi kan lære på skolen. Da får vi masse informasjon som er spesielt egnet for jobb. Men lærerne vet ikke helt hva som har skjedd om noen parter har kranglet. Så ofte hender det at de ikke tror helt på den sanne historien. Og da kan det fort bli misforstått. Men når noen du misliker stert skal gi hverandre gaver, skjer det aldri. Selv om de sier det. Men som årene gikk begynte det å skje ting. Lærerne fant ut mer om hvordan de skulle finne mer ut om ting, og de er nå mye bedre en før. Venner begynner å gi mer omsorg til hverandre. Og de begynner å holde mer på løfter. Det viktigste er at vi har alle begynt å tilgi hverandre. Fra en helt vanlig søppel dynge, forvandlet vi den til en gress-slette. Å søppelet? Det resirkulerte vi. Det var det jeg lærte på skolen en gang. Men dere har sikkert blitt litt sjalu for at noen kan noe bedre en deg. For eksempel at du er flink til å tegne, men at jeg vil også være god til å tegne. Men alle har forskjellige eller like egenskaper. Det er i alle fal det jeg tenker, når jeg blir sjalu. Men det er fortsatt litt sånn ennå. I 2014 var det mange som trodde vi skulle Få oss flyvende biler i 2050. Men det har ikke skjedd enda, men det er mange som håper.
Hvis det er noen her som har gjort noe dumt i livet, så tenker jeg at dere burde ikke prøve å ta livet av dere. For det er det noen som har prøvd, og de ender opp skadde eller døde. Men tenk på hvor triste alle i familien din blir, når du prøver å forlate jorda. Men det er en grund til at den personen vurderer å gjøre det, det er på grund av hva vi sier rundt den personen. Det tror i vertfall jeg! Det er noen av dere som bruker narkotika, og det er ofte for å glemme vonde øyeblikk. Og da blir det mye verre en du tror. Dra til noen du tror kan hjelpe deg med å slutte.
Nå når noen måneder gikk, begynte vi å leve mye mer naturlig. Vi dyrket mange grønnsaker, og ble kåret som en av de sunneste. Vi har mange prosjekter om gartnere fortiden, for det er viktig for Lillehammer. Folk var ikke så mye på dataene lenger en nødvendig. Prisende synker mye for tiden. Og vi samler opp mange penger og ting fattige mennesker kan bruke. Men når vi går i gjennom alt det vi i Lillehammer ikke bruker, kan vi danne en hel haug med det. Men på skolen lærer vi at man skal ikke bruke penger på det man bare slenger rundt på loftet og ikke bruker. Så vi i Lillehammer har fot fred med noen av de fattige landene i verden.
Og rus er det ikke mer av lenger, unntatt de som smugler det med seg fra utlandet. Søppelet ble trykt sirkulert. Sundt i Lillehammer nå. Mye natur. ALT MULIG! Det beste er at barna har det bra på jorda.
Det er sånn det er nå i 2050!
Phoebe Oline Rudrud Lundby, 12 år