Interpellasjon ved fylkestinget i mars 2013
Konsekvenser av nye retningslinjer for godkjenning av lærekontrakter
Næringslivet og offentlige institusjoner reagerer sterkt på at Troms fylkeskommune nå praktiserer landets strengeste ordning for godkjenning av lærekontrakter. Samtidig føler mange unge seg lurt ettersom de fratas muligheten til å tegne lærekontrakt etter at det har vært gitt åpning for å ta påbygningsåret først. Nå sorteres de til kategorien «fullført vg skole,» har brukt opp Ungdomsretten og får i beste fall en mer kronglete vei til fagbrev.
Samtidig ser mange bedrifter/institusjoner, særlig der det kreves både bred og spesiell fagkompetanse (f eks ambulansetjenesten, byggfagene og teknologifagene), store fordeler ved at lærlingene er mer voksne og mer allmenn kompetanse mens de kvalifiserer seg til fagbrev. Dette avskjæres de fra nå, og det kan også være fare for at bedrifter på permanent basis finner andre, mer forutsigbare måter for rekruttering og opplæring.
Verst er likevel konsekvensene for et stort antall ungdommer, som nå må støttes av NAV i stedet for å kvalifisere seg til jobb og et verdig liv.
I Troms kan antall læreplasser i verste fall bli beskåret med 13% på ett år, mens den forpliktende Samfunnskontrakten (mellom Kunnskapsdepartementet, fylkeskommunene, arbeidsgiver- og fagorganisasjoner) har et mål om en økning av læreplasser på 20% fra 2011 til 2015.
Spørsmål:
Hva vil fylkesrådet gjøre for raskest mulig å gjenopprette produksjonen av lærlinger og samtidig bidra til å oppfylle Samfunnskontrakten?
sak 25/13. interpellasjon om lærekontrakter
Forslag til vedtak
Fylkestinget ber fylkesrådet tilpasse godkjenningsordningen for lærekontakter, slik at ikke ungdom uten ungdomsrett utelukkes fra læreplasser, noe som også strider imot ønsket til partene som fylkeskommunen skal samarbeide med for å nå målet i Samfunnskontrakten.
Roar Sollied (V)
Til tross for at også representanter fra posisjonen pratet for Innholdet i Venstres forslag, ble det nedstemt.