En tynnslitt bærebjelke

På en sjelden solfylt dag i Bergen dro statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen med privatfly til Bergen for å legge frem en regjeringens nye forskningspolitikk. Der var det lite å være sur for, men enda mindre å juble for.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Kunnskap er selve bærebjelken i samfunnet. Det er nettopp søken etter ny kunnskap som driver oss videre. Det er derfor helt grunnleggende at høyere utdanningsinstitusjoner ikke bare skal videreformidle gårsdagens kunnskap, men stadig lære mer og finne morgendagens. Her har Norge en lang vei å gå.

Den nye forskningsmeldingen heter «Lange linjer – kunnskap gir muligheter». Langsiktighet i forskningspolitikken er nettopp det forskningsmiljøene har etterlyst i mange år. Dessverre er det nettopp langsiktigheten som har forsvunnet med den rødgrønne regjeringen. De har lagt ned Forskningsfondet og fjernet gaveforsterkningsordningen. De har nektet å tidfeste et mål for når forskning skal nå 3 % av BNP. Når de rødgrønne nå gjenoppretter gaveforsterkningsordningen og forsøker å tenke langsiktig, er det bare en opprydding etter skadene de selv har påført forsknings-Norge.

Mathias Fischer

Foto: Jin Sigve Mæland

Enda viktigere enn hva som står i forskningsmeldingen, er hva som ikke står der. Et av de viktigste grepene for en bedre forskningssatsing i Norge, er å inkludere studentene i forskningen som skjer på universitetet. Dette er bare én av mange ting som er viet et underkapittel i meldingen, uten at det står noe som helst konkret. Studentaktiv forskning får fine ord, men det mangler ambisjoner og konkrete tiltak. Resultatet blir status quo.

Jens Stoltenberg var på sitt mest engasjerte i pressekonferansen da han mot slutten snakket om viktigheten av formidling av forskning. Han raljerte mot tåkefyrster og fikk journalistene og studentene til å le. Derfor blir det lettere paradoksalt når en ser hvordan det er tåkefyrstene i regjeringen som har skrevet forskningsmeldingen, der for eksempel formdling av kunnskap blir viet fine ord uten betydning og uten konkrete tiltak.

Helt fra den rødgrønne regjeringens første statsbudsjett, har forskning og høyere utdanning vært taperen. Regjeringen er enig i målet om at 3% av BNP skal gå til forskning, men så langt er vi langt unna å nå det. Norge går en usikker fremtid i møte. Det er en klisjé, men et betimelig spørsmål: Hva skal vi leve av etter oljen? Fremtiden er alltid usikker, men det er forskning som kan ta oss videre. Men da må det satses, og det gjør ikke denne regjeringen.

Mathias Fischer
3.kandidat til Stortinget for Hordaland Venstre
Filosofistudent ved Universitetet i Bergen

Dette innlegget var først på trykk i Studvest onsdag 13. mars

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**