I Budstikka lørdag den 9. mars skriver deskredaktør Christian Brevik mye fornuftig om Sandvikas gågata og gamle Sandvika.
Han sier at når man står ved statuen at Otto Sverdrup og ser polkfarerern ser bestemt og målrettet framover med klare mål, visjoner og en solid porsjon gjennomføringskraft. Ja, da er ikke kommunen med lenger.
Her har flertallet av politikere valgt igjen å tenke kortsiktig med et bitte lite håp om at man kan få flere til å handle i gamle Sandvika.
Noen sammenligner denne bydelen med Asker sentrum, men her mener jeg at de er på en lang bærtur. Disse to kan ikke sammenlignes. Asker har flere gater, allerede mange flotte butikker og spisesteder, samt ikke minst det er mye bredere der.
Jeg håper også på mere liv i gamle Sandvika, men tror ikke flere biler vil skape mere aktivitet. Jeg tror flere biler vil skape irritasjon for gående, for beboerne og flere som driver spisesteder langs elvebredden. Var ikke elvebredden det som skulle bli den store idylleen?
Hva med de gående, skal bilene eller de gående ha prioritet for å bruke gågata og hva vhis ulykker skjer. Jeg besøkte gågata kvelden før bilene skal gjennom og ble lite imponert over merking av biltraseen, parkeringsplassene og delingen mellom de gående og bilene.
Sist i innlegget fra Brevik sier han dette:
Det blir spennende å se hva trafikken gjør med Gamle Sandvika. Jeg er ikke så sikker på at det kommer til å følge mange nye mennesker og kroner med bilene. Først når publikum får det de vil ha av tilbud, kommer det til å vrimle rundt bena til Otto Sverdrup.
Jeg er så hjertens enig.
Fungerende ordfører Halvor Stenstadvold åpner gågaten i Sandvika 3. juni 1978. I år kunne vi ha feiret 35 års jubileum samtidig med at Sandvika feiret sitt 10 års jubileum som by. Dette vil altså ikke skje.