I år hadde både Unge Venstre og Unge Høyre engasjert seg i parolevalg og var selvsagt til stede i Byparken og i toget. Kvinnedagen eies ikke av den såkalte venstresiden i norsk politikk. Blant annet derfor valgte de å engasjere seg. Det er lenge siden kvinnedagen ble feiret med så stort tverrpolitisk frammøte. Det fikk nok ikke statssekretær Mette Nord, som holdt dagens hovedtale, helt med seg. Hun trakk naturlig nok fram hundreårsjubileet. Men frekt nok trakk hun fram at det var den klassiske venstresiden som hadde fått igjennom den allmenne stemmeretten. At uten arbeiderpartikvinner og Det norske Arbeiderparti ville kvinner ikke fått stemmerett. Så fortsatte hun med påstander om at det kun er dagens regjering som vil kunne føre kvinnekampen videre. Det var rart å stå der og høre at partiet Venstre ble snakket bort. Helt i grenseland til provoserende. Hun laget partipolitikk på den internasjonale kvinnedagen. En dag som nesten alle partier slår ring om.
Det var mange som kjempet gjennom kvinners rettigheter i samfunnet på slutten av 1800 og starten på 1900 tallet. Fra ulike partier. Mette Nord fortjener oppfriskning av historien. Det var sentrale politikere i både Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre, og kvinner og menn utenfor politikken som bidro til seieren i 1913. Noen hadde større gjennomslag i sine partier enn andre. Det var Venstre som hadde statsministeren i 1913. Vi var først. Vi var først på flere viktige likestillingsområder. Vi innførte allmenn stemmerett, hadde den første kvinnelige stortingsrepresentant og Venstre hadde den første kvinnelige partilederen.
Den historiske rollen til Venstre har selvsagt ikke alene vært avgjørende. Vi har vært radikale og framtidsrettet sammen men andre konstruktive krefter, ikke minst arbeiderbevegelsen. Men vi har noen av de mest sentrale personene i den historisk viktige kvinnekampen. Mette Nord trakk fram noen av sine. Jeg vil nevne andre:
Gina Sverdrup Krog (1847—1916)
Kvinnesakens ubestridte leder. Grunnla kvinnestemmrettsforeningen i 1885.
Betzy Kjeldsberg (1866—1950)
Første kvinnelige fabrikkinspektør (1910) og første kvinnelige sentralstyremedlem i Venstre (1926 og 1938)
Fredrikke Marie Qvam (1843—1938)
22. august 1905 leverte hun 280.000 underskrifter fra kvinner for unionsoppløsning og mot at kvinner ikke fikk stemme i folkeavstemningen.
Ragna Nielsen (1845 — 1924)
Opprettet den første fellesskole i Kristiania og var med på å stifte Norges Kvinnesaksforening der hun også var leder i mange år.
Hagbart Emanuel Berner (1839—1820).
Første formann i Norsk Kvindesagsforening stiftet i 1884.
Gunnar Knudsen (1848—1928)
Statsminister som innførte kvinnelig stemmerett i 1913.
Venstre har en særdeles stolt historie både i forhold til kvinnesakskampen og bygging av velferdsstaten. Mette Nord klarte ikke å nevne et ord om dette i sin lange tale. Det er en uting at venstresiden snakker ned andre partiers betydning og framhever sin egen. Det er arrogant og historieløst. Dessverre gjelder ikke dette bare Mette Nord. Det er i grunnen et typisk trekk fra den kanten. Så dette er ikke ment som noe annet enn å gi et sentralt supplement til det som ble sagt på fredag. Generelt er det viktig å huske at det alltid er noen som må brøyte vei. Vår generasjon må gi de anerkjennelse. Enten de kjempet i det ene eller andre partiet eller om de var politisk uavhengige.
«Feminismen og kvinnesaken har en liberal rot — sosialismen har aldri vært et skup for kvinnekampen», sa Venstres Trine Skei Grande på landsstyremøte i Venstre denne helgen. Det var en liberal tilnærming til behovet for samfunnsendringer som var en viktig premissleverandør ved forrige århundreskiftet. Nå er tiden igjen inne for sosialliberal likestillingspolitikk. Vi er helt krystallklare på at vi trenger fortsatt likestillingspolitikk. Det er fremdeles forskjeller, massiv urettferdighet og overgrep, både hjemme og internasjonalt. Venstre har i dag ti nasjonale likestillingsforslag
Sosiale rettigheter for gründere
Fleksibel foreldrepermisjon
Midlertidige stillinger
Fleksibel arbeidsmiljølov
Slippe arbeidsgiverbetalt sykepenger i graviditetsperioden
Løfte kvinneperspektivet inn i menneskerettighetsdebatten.
Barnehagenorm
Tiltak og arbeid mot vold og overgrep
Likelønn
Etterutdanning i kvinneyrker
Teknologireform i omsorgsyrker
Venstre har et viktig ærend, et viktig oppdrag i dagens kvinnesakskamp. I dag, som den gang, må vi stå sammen i denne kampen. Det nytter ikke å ta et aleneeierskap til kvinnesakskampen. Den kjempes av både sosialistiske og ikke-sosialistiske partier. Av både kvinner og menn.
Men tilbake til Byparken fredag. All honnør til Ingunn Walderhaug (SU). Hun var klar og tydelig i sin tale og hadde et budskap som hevet seg over det partipolitiske. En påminnelse om at kvinnesaken ikke drives framover utelukkende gjennom et rødgrønt alternativ. Venstre skal kjempe sammen med alle gode krefter for å vinne nye kvinnesaksslag! Venstre var viktige den gang. Venstre er viktig i dag.