Opptak: Leders tale til Landsstyret 9. mars 2013
Denne siden krever Adobe Flash eller IOS (iPhone/Ipad)
Venstre har tre grunnholdninger i velferdspolitikken, sa Trine Skei Grande i sin tale til Venstres Landstyre i dag.
– Den første og viktigste grunnholdninga vi har, er at vi skal sette folk først. Det betyr at vi skal måle sykehusene våre ut fra hvor flinke de er til å behandle folk som er syke, vi skal vurdere eldreomsorgen vår etter hvor flinke vi er til å gi folk en god og verdig alderdom, og vi skal måle helsevesenet vårt som helhet etter hvor trygge folk kan være på at de får et skikkelig tilbud når de trenger det, sa Grande.
– Den andre grunnholdninga vi har i vår velferdspolitikk er at vi skal støtte opp om fellesskapsløsningene. Det har Venstre alltid gjort, og det kommer vi alltid til å gjøre. Vi er positive til at private aktører som bidrar med sitt, som et alternativ til det offentlige, men det er helt avgjørende at ryggraden i velferdsstaten er de gode fellesskapsløsningene. De skal løse de aller fleste oppgavene, for de aller fleste av oss. Og fellesskapsløsningene skal være så gode at folk faktisk velger dem først, ikke bare fordi at de er gratis, men også fordi de er best, sa Grande.
Fellesskapsløsningene i sentrum
Venstre er opptatt av å bygge opp under fellesskapsløsningene og gjøre dem best mulig. Det vi har hørt fra Høyre så langt, trekker i motsatt retning, bort fra fellesskapsløsningene og bort fra Venstre.
– For når Høyre tar til orde for en løsning som undergraver det offentlige helsevesenet, så må vi si fra om at det ikke er noe de kommer til å få støtte fra oss på. For det som de foreslår er å undergrave fellesskapsløsningene, sa Grande.
Forslaget er at alle som venter på behandling for noe, skal kunne ta med seg sine offentlige penger og gå til et privat sykehus og få behandlingen gjort der i stedet, helt fritt, når de vil — så lenge det er noen private som er villig til å tilby den behandlingen du trenger.
– Det høres veldig tilforlatelig ut. Og vi syns jo også at det er en god ide at staten bruker private behandlingsløsninger for å løse de viktige oppgavene de ikke klarer å løse selv. Det er litt som om du driver en kafé og så er du ikke så flink til å lage kaker, så leier du inn noen andre til å lage kakene for deg, mens du selv fortsatt tar deg av å selge kakene til kundene dine. Det er en god ide, sa Grande.
– Problemet er bare at med Høyre sitt forslag så er det ikke de viktigste, uløste oppgavene som blir løst av det private. Det er de mest lønnsomme oppgavene som blir løst av det private. De private kan velge å bare ta de mest lønnsomme oppgavene, og det offentlige må betale uansett, og det offentlige sitter igjen med de tingene som er vanskelige og ulønnsomme. Det blir mer som om jeg skulle ta med meg kaker inn på noen andres kafé og selge dem billig, mens kaféeieren sitter igjen med kostnadene på å leie lokalet, på strømregninga og alle de andre utgiftene. Det er en veldig, veldig dårlig ide, sa Grande.
Det er et problem som en kjenner igjen fra andre land som ikke har det gode, offentlige helsevesenet som det Venstre har vært med på å bygge opp, sånn som i USA.
– Det er det som på amerikansk heter cherry picking, eller å plukke bare de lavthengende fruktene som jeg vil kalle det på norsk, på skattebetalernes regning. Det er de friskeste og mest ressurssterke pasientene som går over til de private i et sånt system, og med dem lønnsomheten. Og med lønnsomheten kommer muligheten til å utkonkurrere det offentlige på lønninger, og da er det dit de beste legene og beste sykepleierne forsvinner. Og så sitter det offentlige igjen med svarteper, med de kompliserte, kronisk og sammensatte lidelsene som blir igjen, og uten de beste helsearbeiderne og de beste fagmiljøene, sa Grande.
Venstre er sterkt for å bruke private løsninger når de private løsningene tilbyr noe det offentlige ikke klarer å tilby, men vi er sterkt imot å bruke private løsninger for å undergrave det offentlige tilbudet, og det er en veldig klar melding til de som vil samarbeide med oss etter valget. Venstre står opp for fellesskapsløsningene.
– Den tredje grunnholdninga vi har, det tredje avgjørende prinsippet for Venstre i velferdspolitikken, som det er på alle andre områder, er at politikken er til for å løse de reelle problemene i samfunnet, ikke for å bruke store ord og flytte rundt på papirer, sa Grande.
Venstre lover ikke mer til alle. Vi lover et løft for dem som trenger det aller mest. Vi er ikke interessert i å lage systemer eller endre på systemer for systemenes skyld, eller for endringens skyld. Vi vil finne de virkelige problemene og så løse dem.
Ikke svartmal norsk helsevesen
– Vi behandler mye flere pasienter enn noen gang før, ventetiden på behandling har gått nedover, det blir faktisk færre og færre korridorpasienter, og får du kreft i Norge så er sjansen for å overleve blant det høyeste i noe land i verden. Og i tillegg har vi sykehusøkonomien blitt ryddigere. Norge har et av de beste helsevesenene i verden, og nå må de som jobber der få arbeidsro og slippe enda en opprivende reform, når støvet bare så vidt har fått lagt seg etter den forrige.
– Derfor har vi vært kritisk til å legge ned dagens helseforetak. Hvis det er noe som ikke løser noen problemer, så er det reformer for reformenes skyld, sa Grande.
Venstre står alene sammen med Arbeiderpartiet om å ikke legge ned helseforetakene.
– Nå må vi ta tak i det som er viktig og som faktisk er et problem. For det er ikke om det fire regionale foretak eller et nasjonalt sykehusdirektorat som bestemmer som er det avgjørende spørsmålet i norsk sykehuspolitikk. Det som er problemet er akkurat det vi sa for ti år siden når vi stemte mot reformen, nemlig at det omtrent ikke finnes noe sykehuspolitikk lenger. Det er ikke sykehusforetakene folk går i fakkeltog mot. De går i fakkeltog fordi de ikke har noen å henvende seg til, de har ikke noen å ta diskusjonen med, fordi spørsmål om sykehusstruktur ganske enkelt er fjernet fra den offentlige debatten, sa Grande.
– De viktige diskusjonene om hva slags sykehusstruktur vi trenger for både å gi et faglig best mulig tilbud, og gi hver enkelt den tryggheten vi trenger på at det finnes et godt helsetilbud i nærheten av oss når vi trenger det – den diskusjonen den kommer aldri til Stortinget lenger, sa Grande.
Derfor mener Venstre at Stortinget skal vedta en rullerende nasjonal helseplan som definerer og konkretiserer sykehusstrukturen, behandlingstilbudet og de overordnede prioriteringene. Vi trenger en overordnet debatt hvor vi kan ta alle de løsrevne forslagene som nå av og til kommer til Stortinget som privatforslag, slik som behandlingsgarantier for kreft som vi i Venstre foreslår, og vurdere dem i en helhet, sa Grande.
Venstre mener vi må definere hva et lokalsykehus er.
– Det som skjer nå, er at regjeringspartiene går til valg på å redde lokalsykehusene, og så viser det seg at innholdet i de lokalsykehusene er nesten fullstendig utrensket. Skal det være meningsfullt å ha en diskusjon om sykehusstruktur, så kan ikke regjeringen endre definisjonen av hva et sykehus er etter eget forgodtbefinnende. Jeg mener at et sykehus som ikke har akuttberedskap, ikke kan gjøre generell kirurgi, som ikke har en fødetjeneste og som ikke kan tilby grunnleggende anestesi, røntgen og laboratorietjenester — det er ikke lenger sykehus i noen forstand som folk flest vil finne noen mening i. Sykehus som mangler slike tjenester kan ikke tilby innbyggerne trygghet på at de har et helsetilbud når de trenger det, og da gir det ikke lenger mening å si at det er lokalsykehus, sa Grande.
Dersom politikere på Stortinget ikke en gang skal få ta del i debatten om hva et sykehus er, så har vi ikke lenger en reell offentlig debatt om helsevesenet vårt, og det er et alvorlig demokratisk problem som må løses.
– Og så er det altså sånn at vi går inn i velferdspolitikken med de tre grunntankene: at vi setter folk først, at vi står opp for fellesskapsløsningene og vi arbeider for å løse de virkelige problemene, ikke for å lage de største kriseoverskriftene. Og det er veldig viktig å understreke. For det er faktisk sånn at vi lever i et rikt og godt samfunn, med et godt velferdssystem og et godt helsevesen, som vi i Venstre har vært med på å legge grunnlaget for og å utvikle helt siden begynnelsen, sa Grande.
Noen faller utenfor
Det er alltid noen som faller utenfor. I de store systemene kan enkeltskjebnene lett forsvinne, og det er dessverre gjerne sånn at det er de som trenger velferdssamfunnet aller mest som blir sviktet av det.
– I følge den offisielle statistikken er det nå hver femte sykemelding som blir tatt ut på grunn av en psykisk lidelse. All forskning viser at i tillegg til dette, så er det store mørketall. Halvparten av oss vil en eller flere ganger i løpet av livet slite med en psykisk lidelse, og for mange oppleves det veldig ensomt, med lite støtte og hjelp fra helsevesenet og manglende behandlingstilbud. Det som starter som en mild depresjon, kanskje knyttet til en enkelthendelse, kan da få mulighet til å utvikle seg til en mer alvorlig og langvarig tilstand, og dessverre blir mange uføre uten i det hele tatt å ha blitt møtt med et eneste skikkelig behandlingstilbud før de forsvinner ut av arbeidslivet, sa Grande.
Mer enn hver fjerde person som er uføretrygdet i dag er det på grunn av en psykisk lidelse, og blant de arbeidstakerne under 50 år, er dette tallet godt over en tredjedel. Det vil si at psykiske lidelser nå er den aller vanligste grunnen til at folk blir uføre i det meste av den yrkesaktive perioden i livet.
– Likevel så fins det ikke noe lavterskeltilbud som kan møte de som er på dette punktet i livet. Veldig mange unge går direkte fra skolen inn i uføretrygd. De opplever gjerne at så lenge de fremdeles er i skolealder så finnes det tilbud rundt dem som hjelper dem å mestre hverdagen selv om de sliter litt, enten det er i barne- og ungdomspsykiatrien, gjennom barnevernet eller gjennom helsesøster på skolen. Men med en gang de går over i voksenlivet, så mister de alle disse tilbudene, og ingen står klare for å overta, sa Grande.
Dette er en av de virkelige utfordringene i helsevesenet, og det er en av de utfordringene som krever at vi har politikere som setter folk først og hjelper de som veldig sjelden roper høyt etter hjelp. Venstre vil opprette et lavterskel psykologtilbud i kommunehelsetjenesten med statlig tilskudd, hvor det skal være mulig å få behandling uten å måtte gå via fastlegen om må ha en diagnose og en henvisning. Psykiske lidelser må møtes med samme alvor som andre lidelser, og de som sliter med slike lidelser må ha mulighet til å komme like raskt i gang med behandling som vi alle forventer når vi kontakter legen vår med en fysisk sykdom.
– Og så må opptrappingsplanen for psykisk helse, som vi var med på å sette i gang i Bondevik I, få en skikkelig videreføring. Det er i utgangspunktet en kjempegod reform, som har ført til at vi har fått mer forebygging, vi har fått flere pasienter ut av institusjoner og over i en hverdag som de kan mestre selv, og et mer desentralisert psykisk helsevern, nærmere pasientenes hjemsted og arbeidsted, sa Grande.
Da opptrappingsplanen ble avsluttet i 2008, så fulgte ikke regjeringa opp med en videre styrking av tilbudet i kommunene. Det legges stadig ned institusjonsplasser i psykiatrien, og ute i kommunene som skal ta imot de som ikke lenger har en sengeplass, så kuttes det i ressursene til psykisk helse
– Så vi er nå i en situasjon hvor en stor gruppe mennesker med et stort behov for behandling får et dårligere og dårligere tilbud for hvert år som går. Det er en helt uakseptabel situasjon, og om vi kommer i regjering etter valget så skal dette være en av de første tingene vi tar tak i, sa Grande.
Barnevernet
Og en annen ting som Venstre kommer til å ta tak i, hvor vi virkelig trenger Venstre, det er i barnevernet.
– Det har jeg snakket om mange ganger før, og jeg vet det er mange i Venstre som har et sterkt engasjement for barnevernet. Og dette er et tema jeg kommer tilbake til, fordi dette er en av de virkelige frihetskampene som er igjen i Norge. For hverken jeg eller noen andre som er i salen opplever virkelig å få innskrenket sin frihet. Vi er blant de frieste menneskene i verden, men uendelige muligheter til å forme livene våre selv. Men den friheten gjelder ikke for alle, heller ikke i Norge. Den friheten gjelder ikke for barn som er født inn i fattigdom eller inn i en råtten barndom. Og om det er noen kamp som er verdt å kjempe i det norske samfunnet, så er det kampen for å gi disse barna friheten tilbake, og det kommer jeg til å fortsette med så lenge det er pust i meg, sa Grande.
Bufetat er en regionsinndelt statlig etat som ble opprettet for å samle kompetanse og for å gi et mer likeverdig tilbud i landets fylker og kommuner.
– Problemet er at bufetat er blitt selve symbolet på den topptunge, over byråkratiske statsinstitusjonen, som overkjører kommunene og ignorer rådene fra dem som vet hvor skoen trykker. Det er et godt eksempel på systemer foran mennesker. Den kommunale barnevernstjenesten opplever gang på gang at de vedtakene de fatter blir overprøvd av byråkrater som ikke en gang har møtt barna det gjelder, til og med på tvers av rådene fra etatens egne fagteam. De opplever at flinke fagfolk blir lokket bort fra den kommunale barnevernstjenesten, fordi Bufetat kan betale høyere lønninger, mens ressursene i kommunene ikke blir noe bedre. De opplever at Bufetat ikke en gang klarer å gjøre sin mest sentrale arbeidsoppgave — nemlig å finne fosterhjem eller institusjonsplasser til de som trenger det, sa Grande.
Venstre vil overføre ressursene — både pengene og fagfolkene — tilbake til kommunal kontroll gjennom å legge ned Bufetat.
– Vi må føre ressursene tilbake til de som faktisk ser ungene i øynene. Det er sånn vi kommer til de gode løsningene — ved å sette folk foran systemene, ved å se på de virkelige behovene til de som trenger velferdssamfunnet aller mest, og ved å ta tak i de virkelige problemene og løse dem. Venstre vil ha et velferdssamfunn som ser hver og en av oss, og som møter de som har falt aller lengst i livet med medfølelse og en varm hånd – ikke med byråkrati og fornedrelse. Det er å sette folk først, sa Grande.