Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg var til stede under presentasjonen av den nye forskningsmeldingen ved Universitetet i Bergen i dag.
Burde vært langt mer konkret
– Det er svært positivt at regjeringen endelig åpner opp for langtidsplaner innenfor forskningsområdet. Dette foreslo Venstre og resten av opposisjonen allerede i 2009, men det har altså tatt regjeringen ytterligere fire år å gå inn for dette. Likevel gleder vi oss over at vårt ønske om mer langsiktighet på forskningsfeltet endelig synes å ha blitt hørt, sier Skei Grande.
– Jeg mener imidlertid at forskningsmeldingen burde vært langt mer konkret på dette området. Det er ingen grunn til å vente til høsten 2014 før Stortinget kan vedta de konkrete prioriteringene for neste periode. Det er uansett avgjørende at vi tidfester forskningsmålet om 3 prosent av BNP og ikke bare lar det være et «langsiktig mål» og «på sikt». I tillegg mener Venstre at det må etableres et nytt forskningsfond, sier Skei Grande.
Liten tiltro til de rødgrønne
– De rødgrønne har gjennom de siste årene systematisk bygget ned langsiktige ordninger på forskningsområdet. Det være seg nedleggelse av Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen, opphør av tidfesting av forskningsmålet og brudd på den vedtatte opptrappingsplanen for rekrutteringsstillinger. Det gjør at min tiltro til at de skal levere på langsiktighet i kroner og øre nå er minimal, understreker Skei Grande.
Studentaktiv forskning og innstegsstillinger
Forskningsmeldingen inneholder også tiltak for mer studentaktiv forskning, samt en satsing på innstegsstillinger («tenure track»).
– Dette er positive momenter, men det er verdt å minne om at også dette er forslag som ble fremmet under behandlingen av den forrige forskningsmeldingen i 2009. At regjeringen ikke har tatt initiativ på disse områdene før nå, er for meg en gåte, sier Skei Grande.
– Jeg er også opptatt av at institusjonene selv må få bestemme hvilke fagområder som skal ha innstegsstillinger, og at vi gjør et større arbeid enn det meldingen legger opp til for å sikre gode karriereveier for yngre forskere i UH-sektoren, sier Skei Grande.
Kvalitet og finansiering av UH-sektoren
Forskningsmeldingen varsler også en gjennomgang av finansieringssystemet i UH-sektoren.
– Venstre er enig i at det er på høy tid å se på finansieringssystemet og «spisse» deler av satsingen, men vil samtidig understreke betydningen av å sikre gode nok basisbevilgninger til institusjonene. Vi er nødt til å gi sektoren handlingsrom for å kunne levere god studie- og forskningskvalitet, og da kan vi ikke fortsette å sultefore institusjonene slik vi blant annet har opplevd med hvileskjæret, sier Skei Grande.
For lite vekt på næringsrettet forskning
– Blant det jeg er mest skuffet over ved forskningsmeldingen er fraværet av nye og forsterkede virkemidler for den næringsrettede forskningen. Norge er helt avhengig av å tenke smart og legge mye bedre til rette for innovasjon og næringsrettet forskning. Regjeringen kunne blant annet styrket både SkatteFUNN og BIA-ordningen, men er for utydelig. Nok en gang glemmer altså de rødgrønne næringslivet, sier Skei Grande, som viser til den relativt kortfattede omtalen av næringsrettet forskning i meldingen.
Krever konkrete tiltak for redusert midlertidighet
– Jeg er imidlertid glad for at regjeringen vektlegger åpenhet og kunnskapsflyt i forskningen gjennom open access, samt lover tiltak for mindre midlertidighet i UH-sektoren som er altfor høy. Det er avgjørende at den varslede planen om å redusere midlertidigheten i sektoren er konkret nok til å faktisk medføre en reduksjon, understreker Skei Grande.
– Det er også gledelig at gaveforsterkningsordningen gjeninnføres. At ideologiske sperrer i SV har stått i veien for privat medfinansiering av forskning, er rett og slett trist. At fornuften seirer over ideologien i SV, er godt nytt for norsk forskning, mener Skei Grande.