100 år med stemmerett
Den internasjonale kvinnedagen og kampen for likestilling feires 8. mars. I år er det ekstra viktig å markere denne dagen. 8. mars er nemlig startdato for Stemmerettsjubilèet. Det er bare 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn i Norge. Likevel var Norge et av de første landene i verden som innførte dette, den gang i 1913.
Innføringen skjedde etappevis. Da norske kvinner endelig fikk allmenn stemmerett, hadde kvinnebevegelsen kjempet for dette i over 30 år. Ønsket var stemmerett på like vilkår som menn, men det krevde hard jobbing å få gjennomslag.
Først i 1913 ble det vedtatt allmenn stemmerett ved stortingsvalg. Fra samme år hadde kvinner rett til å velges inn både på Stortinget og i kommunestyrer. Det var likevel ikke før ved valget i 1971 at kvinnerepresentasjonen i norske kommunestyrer gjorde et hopp og kom over 10 prosent.
De viktigste endringene av stemmerettsbestemmelsene i nyere tid har bestått i senking av alderen for stemmerett (18 år fra 1978) og at innvandrere som har oppholdt seg i Norge i tre år kan stemme ved kommunevalg uten at de er norske statsborgere (1983). Akkurat nå er kampsaken for mange stemmerett for 16-åringer. Med synkende valgdeltakelse er det på tide å revitalisere demokratiet. Kanskje er det å involvere ungdommen en del av løsningen?
Stemmerettsjubilèet skal markeres over hele landet. I Hurum vil vi markere jubilèet i "Stemmerettsuka" 11. — 20. juni. Målet er en feiring som skaper engasjement og oppslutning om viktige sider ved vårt demokrati, som stemmerett, likestilling, representasjon og deltakelse.
100 år med stemmerett. Kvinnebevegelsen lot seg ikke knekke, men sto på i år etter år for kvinners rett til å delta i demokratiske valg. Kvinneforkjemperen Gina Krog sa det slik: "Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire". Jeg er glad de beholdt troen og ikke gav opp.
Har du lyst til å bli med i jubileumskomitèen? Ta kontakt.
Gunn-Torill Homme Mathisen (V)
Varaordfører i Hurum