Naturvernforbundet arrangerte lørdag 23. februar en flott og høytidelig markering på Kraftkollen på Tranby, et av de flotteste utsiktspunktene i Lier. En varde brant stille for å varsle om at fare er på ferde. Fare for at de umistelige kystperlene Lofoten, Vesterålen og Senja skal gå tapt. Ikke bare et av verdens flotteste naturområder, men i tillegg det viktigste gyteområdet for torsk og sild. Hele Norges matfat.
Ressursene i havet har vært grunnlaget for bosetning og arbeidsplasser i tusener av år, og er fortsatt den viktigste næringen i regionen.
I Soria Moria-erklæringen fastslår Stoltenberg-regjeringen at "Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken". Er vi blitt lurt til å tro at vi er en miljønasjon? Et foregangsland? Det blir for mange tomme ord fra talerstolen. Hvor er tiltakene?
Høyre åpner for boring utenfor Lofoten og pakker det pent inn som Nordland VI og VII. Frp vil tilrettelegge for økt oljeleting. Ap er i tenkeboksen, men er positive til boring. Disse 3 partiene utgjør et massivt flertall i Stortinget.
Produksjon og transport av olje til havs vil alltid innebære risiko for utslipp.
Sokkelen utenfor kysten er så smal at oljevirksomheten vil foregå nær kysten.
Ved en oljeulykke vil det ta altfor kort tid for oljen å nå land. Senest i 2007 gikk det galt. 4.000 tonn råolje rant ut i Nordsjøen under ekstremvær. Oljelenser kunne ikke brukes. At risiko for ulykker og utslipp skal være eliminert, stemmer ikke.
Lofoten og Vesterålen er ikke Middelhavet med sin milde mistralvind. Generasjoner av fiskere vet hvordan været kan herje til sjøs og mørketiden om vinteren øker faremomentet ytterligere. Konsekvensene ved en ulykke vil bli katastrofale for naturen og de fornybare næringene i området. Likevel vil sentrale politikere og oljeindustrien perforere sokkelen utenfor våre sårbare områder.
Venstre har som eneste parti lagt inn et forslag på Stortinget om varig vern mot petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og Venstre går til valg på dette. Venstre vil også foreslå å etablere nasjonalparker til havs. Fredede områder.
Hva kan vi lære av andre nasjoner? Hvilke nasjoner kan inspirere oss til å legge om kursen slik at kommende generasjoner også kan ha glede av vill og fri natur, frisk luft og rene hav?
Vi kan for eksempel se til Ecuador i Sør-Amerika. Presidenten i Ecuador har støttet et forslag om å la være å utvinne 900 millioner fat olje og la de bli liggende i jorden til evig tid. Ecuador er ikke et rikt land. Forslaget har klar sammenheng med en bølge av bevisstgjøring om miljøansvar etter initiativ fra urbefolkningens interesseorganisasjoner. I tråd med dette vedtok ecuadorianerne ved folkeavstemning en ny grunnlov i 2009 som er helt unik i verdenssammenheng. Den gir naturen status som rettighetsbærende enhet. Økosystemer får dermed en ubestridelig rett til eksistens og opprettholdelse.
Tenk om dette hadde vært Norge. Tenk om vi hadde politikere med mot til å gjøre noe så radikalt! Noe som ikke var lønnsomt her og nå, men som var lønnsomt for framtiden. Da snakker vi om Norge som en ledestjerne i miljøsammenheng!
Ansvaret for Lofoten ligger ikke bare på befolkningen i Nordland. Også vi i Lier, Drammen og Buskerud har et ansvar. Det blir vår felles oppgave fram mot valget i september å sette denne saken på dagsorden. Jeg er helt sikker på at det er krefter innad i de store partiene som ikke ønsker å ofre Lofoten, Vesterålen og Senja på petroleumsindustriens alter. Disse må vekkes!
Venstre gir en stemme til den eller de som liten eller ingen stemme har. Venstre er et grønt parti som vil spille en viktig rolle i en eventuell blågrønn regjering. Naturen har ingen stemme. Fisken har ingen stemme. Vi må tale deres sak. Vi trenger et varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja! Og vi trenger nasjonalparker til havs.
Tove Hofstad
Leder Lier Venstre
Styremedlem Buskerud Venstre