Kommunen viderefører tilskudd fra staten over til de private barnehagene. Problemet er at det ikke gis tilskudd for de som er født etter 31. august. Disse omtales som nullåringer fordi de ikke fyller år før oppstarten av barnehageåret. Utgiftene for dem må dekkes av kommunens egen "lomme." Det er imidlertid ikke slik at de begynner som nyfødte. Løvset barnehage har for eksempel hatt 11 måneder som aldersgrense for oppstart. Foreldre som har takket ja til plass har måttet betale for barnet fra august til oppstarten.
De private barnehagene har felles opptak med kommunens og det har vært et samarbeid om fordeling av barn. Dermed har de private barnehagenes opptak av de såkalte nullåringene også vært resultatet av denne fellesløsningen for kommunen. Når kommunen ønsker å presse nullåringene ut er det kommunen som forlater en god praksis. De private barnehagene har også prioritert de med krav på plass først, og dersom det har vært kapasitet har man tatt opp de som er født på høsten.
Før ble det budsjettert med at nullåringer ble tatt inn i de private barnehagene, men nå skal altså disse ungene presses ut og antallet plasser reduseres. Dette er en fremgangsmåte for sparing som også foregår i andre kommuner og som setter fokuset på regelverk og tilskuddsordninger — ikke på barnas og foreldrenes behov. For meg er dette en helt bakvendt tilnærming til kommunens daglige virke. Det er også grunnlag for å spørre om ikke antallet søknader om plasser kommer til å være høyere enn det kommunen tror — innflyttingen er stor, særlig av unge i etableringsfasen.
Både rådmann og posisjonen i kommunestyret har omtalt nullåringene som et problem, men det er verken barna eller foreldrene som er problemet — det er finansieringen. Det er i ferd med å vokse frem en tverrpolitisk enighet om å gjennomføre opptak til barnehagene to ganger i året. Dette vil imidlertid raskt føre til mer administrasjon og en mer omstendig prosess. I stedet burde politikerne øke handlingsrommet for barnehagene slik at opptak kan gjøres smidigere og finansiering for disse burde følge barnets alder — ikke barnehageåret.
Selv om nullåringene og deres foreldre ikke har rett på plass, kan de ha behov! Ikke alle foreldre har andre løsninger, som besteforeldre eller mulighet til permisjon uten lønn, når fødselspermisjon går ut. Den usikkerheten som følger er en kilde til stress og bekymring som foreldre bør være foruten, særlig i et samfunn som stadig gjentar ordene "full barnehagedekning." I Melhus kommune kan det nå se ut som om regelverk og regneark skal ha forrang foran å gi et godt tilbud til innbyggerne. Vi bør heller sette brukerne i forsetet — kommune og politikere må sette folk først.
Jan Frode Hatlen
Leder Melhus Venstre
Politisk nestleder Sør-Trøndelag Venstre
[em]Trykket i Trønderbladet 28.2.