Jeg har en fortid som FAU-leder på Lunderseter skole. Jeg har kjempet innbitt for å redde en god barneskole og for å hindre at 1.klassinger fikk en skolevei på opptil en time. Jeg er glad for at Montessoriskolen reiste seg på ruinene av den kommunale skolen.
Jeg har også vært med så lenge at jeg rakk å være mot bygging av Sentrum vg skole der den er i dag. I dag er det lett å se at dette var et feil standpunkt.
Venstre har som del av ulike politiske flertall i Kongsvinger vært en pådriver i å satse på barn og unge. Dette har vi gjort i forrige periode og i denne perioden, og det er forankret i gjeldende kommuneplan. Innebærer at vi har økt ressursbruken i skolen og at kommunen er blitt en mer aktiv skoleiere. Det jobbes godt i Kongsvingerskolen, og vi ser resultater.
I lang tid har det vært klart at noe må gjøres med ungdomsskolene.
De har vært preget av dårlig vedlikehold, selv om det er gjort en del med dette de siste årene. På Holt er det dårlig plass, for få klasserom, hvert klasserom er for lite og inneklimaet har vært svært dårlig. Tråstad: eldste, dårligste konstruksjonsmessig.
På Roverud har det vært vanskelig å få til stabil lærerdekning i fag som tysk og spansk, men faktisk også norsk.
Austmarka fungerer bra, men det er en veldig liten skole.
Prosessen for å finne gode løsninger startet i 2010. I det aller siste har det blitt stort engasjement i saken utenom denne salen.
Det viktigste for Venstre er hva som er best for elevene. Det er i grunnen det eneste som er viktig. Som politiker må man forholde seg til en økonomisk ramme, men innenfor denne rammen vil vi bruke mest mulig penger på innholdet i skolen og ta mindre hensyn til forhold som ikke er avgjørende for dette.
I denne saken er det ikke åpenbart hvilken løsning som er best for elevene.
Det er fordeler og ulemper med dagens struktur, med to skoler i sentrum og med en stor skole. Det finnes en del forskning, men den er ikke til særlig hjelp i denne saken. Skolestørrelse i seg selv har liten betydning for læringsresultater, mobbing og lærer-rekruttering.
Det mest fristende med en ny stor skole er rett og slett ordet NY. De fleste vil synes at det er inspirerende å være i et nytt, fint bygg. Det gjelder antagelig både elever og lærere. Et nybygg kan skreddersys, man kan bygge arealeffektivt og energieffektivt. Skreddersydd betyr at man kan få de spesialrommene man trenger og man kan lage en planløsning som gir større fleksibilitet enn de skolene vi har nå. Arealeffektivt betyr lite korridorer og «mellomrom» i bygget, mindre yttervegger og mindre areal å varme opp, vedlikeholde og holde reint. Energieffektivt betyr at man kan bygge nær passivhus-standard, noe som gir billig og miljøvennlig drift. Dette betyr at man kan bruke penger på innholdet i skolen istedet for dyr drift av to skoler. På den annen side skal bygget finansieres.
Det som ikke er fristende med en ny stor skole er ordet STOR. Jeg tror at ungdomsskoleelever både kan ha glede av og tåle et større miljø, men spørsmålet er om 650-700 elever er for stort. Det sosiale tilfanget blir stort, men det kan også bli uoversiktlig og fremmedgjørende. I Norge er det lite erfaring med så store skoler, selv om flere kommuner planlegger så store enheter. Følelsen av at skolen er stor er tenkt dempet ved at den bygges som avdelinger, men med fellesfunksjoner. Men hvis økonomien gjør at man ikke kan bygge på denne måten, kan man få et dårlig resultat.
Fordeler med ordet STOR er at det blir et mer robust miljø med forhåpentlig mer stabilitet når det gjelder lærerkrefter. Det sier seg selv at det vil bli flere valg for alle når det gjelder valgfag og 2. fremmedspråk, og hjelpe- og støtte-tjenestene vil være på skolen oftere.
En reell og viktig ulempe ved en skole er at flere får lenger vei. Det vil være flere som får ganske lang vei til skolen uten at de har rett på skoleskyss. Det er også uavklart hvordan man skal løse behovet for haller og anlegg for gym i en stor skole på Tråstad.
Jeg ser at flere i debatten hevder at å flytte ungdomsskolen fra Holt vil svekke den sørlige bydelen vesentlig. Jeg forstår at det ikke er opp til meg å dømme om hvordan andre føler ting, men jeg kan likevel ikke helt se dette. Jeg tror det er avgjørende viktig å ha barneskoler i nærmiljøet. Jeg vurderer det annerledes når det gjelder elever på ungdomstrinnet,- jeg tror de kan ha godt av et større og nytt miljø. Jeg tror likevel det er viktig å opprettholde idrettshallen på Holt og en ungdomsklubb i bydelen.
Det er i utgangspunktet det samme for meg om en ny stor skole planlegges på Holt, Tråstad eller et annet sentralt sted. Slik det er nå, er det flest aktuelle andre funksjoner på Tråstad-sida, selv om argumentet om kunnskapsklynge kan være overdrevet.
For Venstre, som for flere andre partier, er dette en vanskelig sak. Vi har hørt på argumenter og veid fordeler og ulemper mot hverandre, og vi har forsøkt å gjøre en selvstendig og uavhengig vurdering av de opplysningene vi har i saken. Vi har bestemt oss for å støtte innstillingen fra de andre posisjonspartiene om at det arbeides videre med å utrede en stor skole på Tråstad.
Likevel er vi ikke med på å bygge en ny stor skole for enhver pris. Vi vil vurdere bygg, kostnad og flere andre ting.
Økonomi: i rådmannens forslag til økonomiplan var skolen delfinansiert ved økt eiendomsskattesats, som kulturkvartalet i sin tid var. Husk: vi har en lavere e-skattesats enn nabokommunene. Ikke politisk flertall for økt e-skattesats. Ønske om å se på om man kan bygge skolen billigere. Dette er i utgangspunktet en god ide. Men hvis dette innebærer at skolen ikke blir god, vil Venstre ikke gå inn for en ny stor skole.
Vi er opptatt av å ha penger til å drive skole i skolebygget. Vi vil vurdere finansieringspakken med tanke på hvilke kostnader vi pådrar oss og hvilke prioriteringen som kreves.
Det videre arbeidet må kunne sannsynliggjøre fordeler som er større enn ulempene. Spørsmål når det gjelder haller og fasiliteter for gym. Spørsmål når det gjelder tilrettelegging av skoleveien.
Når vi vet mer, vil vi kunne ta stilling til om det er en god ide å bygge en ny stor skole. Hvis svaret blir nei, må vi rykke tilbake til start. For Venstre vil plan B i utgangspunktet være en rehabilitering av de skolene vi har.
Det har vært stilt spørsmål ved hvorfor dette ikke utredes samtidig. En stor skole er det prinsippielt nye, det vet vi lite om. Vi vet hvordan to skoler i sentrum fungerer. Vi vet endel om hva som trengs av nybygg på Holt, hva det vil koste per parallell hvis Roverud og evt. Austmarka skal flytte til Holt (30 mill. per parallell). Vi vet om inneklimaet på Holt. Vi vet at Tråstad er det bygget som er dårligst teknisk og energimessig. Det er nokså lett å regne ut økte skysskostnader for Roverud og evt. Austmarka. Haller m.m. vil kunne brukes som i dag, evt. med nødvendig rehabilitering.
> Hvis vi ikke bygger ny skole, må man se på balansen mellom økte kostnader til drift sammenlignet med en ny skole og reduserte kapitalkostnader. Så får man finne ut hvor mye man kan bruke på rehabilitering. Dette er mye enklere, tildels er det kjent. Jeg vurderer det slik at dette ikke trenger å utredes på bred front nå, selv om jeg ser den symbolske verdien i dette.
FORSLAG TIL VEDTAK
Kommunestyret tar de ulike delutredningene som er lagt fram i sak KS 133/10, FS 114/11, KS 046/12 til orientering.
Det antas at det beste alternativet for en fremtidsrettet ungdomsskolestruktur i Kongsvinger er å bygge en ny ungdomsskole for alle ungdomsskoleelevene i kommunen i nær tilknytning til videregående skoler, bibliotek og idrettsanlegg.
Det igangsettes derfor et forprosjekt for å realisere en fremtidsrettet og funksjonell ungdomsskole i dette området. Ungdomsskolen skal være arealeffektiv og ha utvidelsesmuligheter.
Forprosjektet skal:
– organiseres slik at politisk styringsgruppe som opprettet i kommunestyresak 046/12 videreføres, og der styringsgruppen beslutter videre organisering av forprosjektet og fremmer innstilling i saken.
– vurdere ulike entrepriseformer, inkludert kommunalt privat samarbeid (KPS).
– legge til rette for god involvering av det pedagogiske personalet på ungdomstrinnet og anvende forskningsbasert kunnskap for å sikre et godt, funksjonelt bygg som beskrevet i pkt. 2.
– analysere og belyse de økonomiske konsekvensene og økonomiske risikoene forbundet med prosjektet og ulike entrepriseformer. Dette innbefatter også en sammenligning av forventet driftsbudsjett for ny ungdomsskole med nåværende tjenestekvalitet og erfaringer fra andre skoler av tilsvarende størrelser kontra videreføring av dagens ungdomsskolestruktur
– en oppdatert sammenligning av FDV-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold) for ny ungdomsskole vs videreføring av dagens ungdomsskolestruktur
– en mer nøyaktig beregning av økte skysskostnader
Arbeidet med rom- og funksjonsprogram tilpasset prosjektets investeringsramme igangsettes våren 2013.
Kommunestyret tar endelig stilling til eventuell bygging av skolen når forprosjektet med endelig kostnadsoverslag foreligger. Kommunestyret presiserer imidlertid at den maksimale kostnadsrammen for en eventuell utbygging, inkludert tomtebearbeiding, uteområder og infrastruktur (veier, parkering etc) er 250 mill. kr eksklusiv merverdiavgift (2013-verdi). Dersom forprosjektet viser at det ikke er mulig å realisere en ny ungdomsskole som beskrevet i pkt 2 innenfor den fastsatte økonomiske rammen vil kommunestyret ta stilling til andre alternativer, f eks rehabilitering av nåværende skoler på Tråstad/Holt.
Barneskolestrukturen opprettholdes og man skal styrke barneskolene som nærmiljøsentre.
Forslag fra Høyre, Venstre, FrP, PP, KrF og SV.