Personer som gjerne faller utenfor samfunnet, utenfor behandlingstiltak, ofte har dårlig økonomi og dessverre også ofte dårlig livskvalitet. Personer som havner mellom to stoler. Ruslidelsen og den psykiske lidelsen virker gjensidig forsterkende. Ansatte ved leilighetene i Klubbholmen skal ha æren for å ha åpnet øynene våre. Budskapet fra dem har kort sagt vært at tilstedeværelse der gjennom døgnet forhindrer vold og rus, og bedrer prognosene for rehabilitering.
Helsedirektoratet utga mars 2012 nye retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse. Kommunens ansvar, statens ansvar og retningslinjene for samhandling mellom disse nivåene belyses.
Kommunens ansvar
Kommunens ansvar er å kartlegge behov for tjenester, tilby tjenester i bolig, og spesielt også å ordne bolig. Harstad kommune har plikt til å medvirke til å skaffe bolig til alle som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og blant de bostedsløse er det en stor andel med samtidig rus- og psykisk lidelse. Antall kommunale boliger i Harstad er lavere enn i sammenlignbare kommuner. I 2013 skal kommunestyret gjennomgå den boligsosiale handlingsplanen. Hvordan botilbudet skal organiseres finnes det ikke ett svar på. Ulike botilbud vil passe ulike diagnosegrupper, ulikt funksjonsnivå og ulikt tjenestebehov. Venstre vil jobbe for at man på sikt kan øke antall kommunale boliger, og gi tilbud som passer for flere brukere enn i dag. Slik vil stolene kunne skyves nærmere hverandre.
Alle som er under oppfølging for samtidig rus- og psykisk lidelse skal ha Individuell plan. For noen kan målsetningen være full rehabilitering, mens for andre stabilisering av situasjonen, med mindre symptomer og mindre rus. Det er dokumentert at behandlingen gir effekt når den er sammenhengende og over lang tid. Et stabilt team vil kunne bety mye, og en oppsøkende arbeidsform være mer regel enn unntak. Det handler ofte om mer enn konkret avsatt tid til behandlingsformål. Hos mange kan det handle om tilstedeværelse som et middel for å øke motivasjon til rusfrihet, som en mulighet til å øke trygghet i tilværelsen, og med det stabilisere psykisk lidelse. Oppfølging hjemme i boligen kan derfor for mange være et viktig ledd i behandlingen. Disse prinsippene er viktig uansett turnus, uansett finansieringsform. Venstre vil ha fokus på dette ved gjennomgang av tjenestene som gis, eksempelvis i Klubbholmen.
Statens ansvar
I henhold til retningslinjene skal personer med alvorlig rus- og psykisk lidelse I hovedsak ha sin behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også de som ikke har nytte og effekt av behandling gitt av kommunene og på distriktspsykiatriske sentre. I en institusjon oppnår man høyere behandlingsintensitet og mer skjerming for rusrelaterte fristelser. Når man kjenner til de statlige opptrappingsplaner for psykiatri er det da vanskelig å forstå at UNN nylig vedtok å legge ned 12 institusjonsplasser på Åsgård. Venstre kommer i valgkamp og på Stortinget til å ha fortsette å ha fokus på det statlige ansvaret for de sykeste psykisk syke, og den helt nødvendige opptrappingen innen psykiatrien. Slik vil stolene kunne skyves nærmere hverandre.
Innsatsstyrt finansiering
I kommunens virksomhetsplan for inneværende periode, som også Venstre stemte for, er det et mål at alle deler av pleie og omsorg skal inn i innsatsstyrt finansiering. Det innebærer en form for stykkprisfinansiering, hvor de ulike enhetene gis penger etter hvilke tjenester brukerne er innvilget. Målsetningen er å gi brukerne et likt tilbud og å ha bedre kontroll på kostnadene. Dette oppfatter Venstre som et nødvendig grep for å få orden i den tidligere skakkjørte kommuneøkonomien. I en evaluering, utført av Econ i 2006 på oppdrag fra kommunal- og regionaldepartementet, ble rammefinansiering og innsatsstyrt finansiering satt opp mot hverandre. En av konklusjonene var at innsatsstyrt finansiering passer best for tjenester som varierer mye i volum, som hjemmetjenester, og ikke så bra for institusjonstjenester. Kristiansand innførte innsatsstyrt finansiering allerede i 2003, da innenfor alle pleie- og omsorgstjenester. Etter en tid gikk man der imidlertid bort fra det innenfor psykiatrien. Venstre vil være en pådriver for å evaluere effekt av innsatsstyrt finansiering innen ulike deler av pleie- og omsorgsfeltet, da spesielt psykiatrien. Venstre vil også peke på andre utfordringer innen innsatsstyrt finansiering; nemlig mangel på faktorer som gjør at det lønner seg å drive forebyggende arbeid. Stolene skal skyves inntil hverandre.
Evalueringen fra 2006 viste også at innsatsstyrt finansiering bidrar til mer kunnskap om kostnader og resultater. Dette er nyttig både når fagfolk tar faglige beslutninger, og når vi som politikere skal ta debatten et steg videre; for å kontinuerlig påvirke Harstadsamfunnet til å utvikle seg i en best mulig retning. Det oppdraget tar vi på alvor.
Maria Serafia Fjellstad
Leder Harstad Venstre
Kronikken sto på trykk i dagens Harstad Tidende 26.02.13