Men selv om grenser er flyttet, har norske kvinner på langt nær vunnet kampen for likestilling. Problemet med kvinnedagen og markeringen 8. mars, er at det er blitt en dag for de få – når det burde være en inkluderende dag vanlige kvinner og menn har eierskap til.
Feminismen og kamp for like rettigheter har lengre tradisjoner enn det mange tror. Det er en vanlig vrangforestilling at kampen for like rettigheter begynte med BH-brennende, mannehatende feminister på 1970-tallet. Det er feil. Feminisme og kvinnekamp ble i stor grad drevet fram av liberalere og borgerlige feminister på 17- og 1800-tallet.
De liberale feministene vektla individuelle rettigheter, personlige valg og en frigjøring fra alle former for diskriminering. Den liberale feminismen tar utgangspunkt i at likestilling må komme fra kvinnene selv, eller nedenfra. Tanken er at dersom man gis like muligheter og rettigheter, vil dette gradvis føre til en naturlig balanse mellom kjønnene — likeverd uten likhetstyranni. Individene vet selv hva som er til deres eget beste, og kvinners rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp er selvskreven i den liberale feminismen.
Det finnes mange forskjellig retninger innen feminismen. Venstresiden har vært sentral i kampen for likestilling for kvinner. Men dette har aldri vært en kamp som er forbeholdt venstresiden, selv om det er slik de selv ofte ønsker å fremstille det.
Som en liberal feminist ønsker jeg å kjempe for likestilling for vanlige mennesker. Det er på tide å bytte ut den sosialistiske feminismen som fører en kamp for de få, med den liberale feminismen som mange flere kan kjenne seg igjen i. Jeg vil gratulere med 100-års stemmerett for kvinner, og håper at 8. mars 2013 blir en kvinnedag for alle.
Siri Engesæth,
stortingskandidat for Akershus Venstre