Følgende hastetiltak kreves for innbyggerne i Camp Liberty:
1. Sende Liberty-innbyggere tilbake til Ashraf camp umiddelbart. Dette fordi Ashraf er mye sikrere enn Liberty når det gjelder eventuelle fremtidige rakettangrep eller artilleriangrep.
2. Gjenbosetting av beboere kan gjennomføres fra Ashraf til tredje vestlige land.
3. Ett og et halvt år etter at alle beboerne individuelt søkt flyktningstatus, bør UNHCR erklære alle beboere som flyktninger. Eller de kan fortsatt være i Ashraf mens deres flyktningstatus skal behandles hos FNs høykommisjonær. Insisterer irakiske myndighetene og UNAMI på det at prosessen skal fortsettes i Liberty samme som før angrepet vil ytterligere beboernes liv går tapt.
Angrepet på Camp Liberty
Camp Liberty ble angrepet av 40 raketter, hvorav seks av rakettene ikke har eksplodert ennå. De er fortsatt der, i Camp Liberty. Sju personer er drept og hundre ble såret og skadet. Noen av ofrene er fortsatt kritisk skadet, mens 10 personer har lidd permanente skader som tap av øyne og hørsel, lammelse på begge beina og tap av armer osv.
Da angrepet skjedde var det ingen ambulanse tilgjengelig i leiren for å overføre de sårede til sykehus. Irakiske myndigheter nektet å la beboerne overføre de sårede med sine egne biler. En person døde på grunn av forsinkelse i overføring til sykehuset.
107mm-rakettene ble avfyrt fra nordvest av Liberty. Irakiske eksperter som besøkte Camp Liberty har erkjent at rakettene ble avfyrt fra kloss hold på maksimalt fire kilometer. Overfallsmennene hadde nøyaktig koordinering av Liberty og bolighus. Operasjonen ble utført profesjonelt, godt beregnet og rett på mål. Det var ytterligere seksti raketter som stod klare til å bli avfyrt, men av ukjente grunner fikk prosjektet problemer og oppdraget måtte derfor stoppes. Dersom dette ikke var blitt stoppet ville antall ofre i Camp Liberty ha vært mye større.
Camp Liberty ligger i midten av en militær sone. Alle bevegelser i nærheten er kontrollert av regjeringen i Irak.
Ansvar for angrep
New York Times skrev 10. februar 2013 at “I en e-post sendt til medier i Irak, tok Hizbollah på seg ansvaret for angrepet og de advarte om at andre angrep ville følge. Dette var den militære fløyen av Hizbollah i Irak, en militant organisasjon som antas å ha forbindelser til den viktigste libanesiske gruppen og det iranske regimet”. I virkeligheten er den såkalte militære fløyen av Hizbollah en agent for Maliki- regjeringen. Gruppen ble dannet i forbindelse med Irans Revolusjonsgarde Qods Force 4. februar 2013. Det ble rapportert i irakiske medier at dannelsen av en ny paramilitær gruppe Hizbollah har som formål å støtte Nouri al-Maliki- regjeringen. Det iranske regimets Fars News Agency (tilhører IRGC) rapporterte også at generalsekretær i irakiske Hizbollah- brigadene kunngjorde dannelsen av Mukhtar Millitær “for å støtte regjeringen i kampen mot korrupsjon, terroristgrupper og al-Qaida, samt mot den såkalte Det Frie Folkets Army i Irak.
Mangel på sikkerhet og trygghet i Camp Liberty
Disse forsvarsløse flyktninger ble fortalt at de ville være trygge i Camp Liberty, og at det alltid ville være FN-beskyttelse i leiren. Det viste seg å være tomme løfter. Rakettangrepet 9. februar illustrerte hinsides enhver tvil sårbarheten i Camp Liberty. Camp Liberty har vist seg å være en konsentrasjonsleir som innbyggere er utsatt for å bli myrdet. Den irakiske regjeringen har offentlig uttalt seg at den ikke kan hindre angrep på Liberty.
Martin Kobler, spesialutsending for FNs generalsekretær Ban- Ki Moon for Irak, har villedet beboerne ved å lyve til dem at Camp Liberty ville være trygt og sikkert, at beboerne skal bosettes snart etter deres ankomst til Liberty og at leiren oppfyller humanitære standarder. Han nektet å besøke Camp Liberty etter angrepet på grunn av “sikkerhetsrisiko og udetonerte raketter.”
Ingen utsikter for gjenbosetting
Beboerne hadde også blitt lovet at de ville bli omplassert utenfor Irak i løpet av noen måneder hvis de flyttet til Camp Liberty. Dette var enda en løgn og et hult løfte. Så langt har 2800 blitt registrert av UNHCR og av dem er 2000 personer blitt intervjuet for avgjørelse om flyktningstatus. I tillegg har USA, Tyskland, Frankrike og Italia intervjuet til sammen 274 innbyggere. Så langt har bare sju personer blitt bosatt. Kobler og USAs Utenriksdepartement sier at den øverste prioritet bør være bosetting.
Det er åpenbart at det ikke er noen politisk beslutning eller vedtak om å omplassere beboerne. Ellers som ordfører Giuliani sa i Washington DC sist lørdag:
“De (Liberty-beboerne) kunne være her i løpet av timer. Og så kan vi stadfeste løftet vi gav i 2003, og det løftet vi har gitt i 2011, og de løftene som ble gjort for oss gjennom hele dette året i våre mange diskusjoner med USAs Utenriksdepartement. ”
Angående bosetting bør det være en helhetlig plan for alle beboerne. Å gjenbosette folk en etter en ville ikke lede oss til å kunne løse problemet, men vil føre til katastrofe. Men heller dette ville øke sikkerhetsrisikoen for flertallet av dem som blir i Liberty.
Hvorfor Liberty ikke er trygt?
Liberty er en svært liten leir med mange mennesker. Derfor vil ethvert rakett- eller artilleriangrep forårsake store tap. Det er ikke en eneste solid bygning eller ly i Liberty. Beboerne er sårbare.
Beboerne bor i containere med absolutt ingen motstand. Derfor ville ethvert angrep ha ødeleggende konsekvenser og døden til følge. Beboerne fikk ikke engang lov til å ta med seg et minimum av personlig sivilforsvarsutstyr fra Ashraf. Ingen av de bosatte i Liberty har mulighet til å redde livet sitt dersom de blir angrepet på nytt slik som de opplevde det i 9. februar. Beboerne fikk ikke lov av irakiske myndigheten til å ta med eget medisinsk utstyr og biler osv. fra Ashraf. Dermed er de mye mer sårbare og de lever i konstant bekymring og angst.
Hvorfor er Ashraf tryggere?
Ashraf er 72 ganger større enn Liberty. Derfor er sannsynligheten for at det ville føre til store tap mer enn 72 ganger mindre enn Liberty. Ashraf har krisesentre og betongbygg. Derfor er Ashraf tryggere.
I tidligere år, og selv før 2003 utførte det iranske regimet tre luftangrep, med å skyte raketter ved en rekke anledninger. Disse rakettangrepene mot Ashraf drepte bare en person, mens i Liberty ble 7 personer drept i ett angrep, og nesten ble 100 skadet. Sammenligningen viser hvorfor Ashraf er mer tryggere enn Liberty Camp.
Maliki må betale en høy politisk pris dersom han ønsker å angripe Ashraf, fordi han vet at hans eneste mulighet er å sende sine styrker inn til Ashraf som han gjorde i juli 2009 og april 2011.
Men denne gangen kunne han angripe Liberty med raketter slik han gjorde 9. februar, og deretter hevdet han at det ble gjort av “terrorister”. Med denne måten vil han unnslippe å betale noen politisk pris.
Konklusjon
Angrepet lørdag 9. februar har endret situasjonen skissert av iranske regimet og deres allianse Maleki i Irak. Det ville være uansvarlig å insistere på å holde beboerne i Camp Liberty under påskudd av at gjenbosetting er prioritert. Det er ingen motsetning mellom gjenbosetting og å flytte folk tilbake til Ashraf for å ha mer sikkerhet for beboernes helse og liv.
Det er helt nødvendig å tilbakeføre beboerne umiddelbart til Ashraf for å ivareta sikkerheten deres.
Ti spørsmål til FN og USAs Utenriksdepartementet:
1. Hvem er ansvarlig for drapet på de syv innbyggerne?
2. Hvem er ansvarlig for de 10 beboerne som er varig lemlestet og de som lider av skadene som ble påført innbyggere under angrepet?
3. Hvorfor er bare syv personer har blitt omplassert i løpet av et helt år?
4. Hvor mange mennesker kommer til å bli omplassert i 2013? Ti? Tjue? Hundre? Fem hundre?
5. Hvor mange mennesker er FNs spesialutsending forberedt på å akseptere?
6. Hva vil skje med de andre som må forbli i Irak?
7. Er det ikke sant at selv etter gjenbosetting i beste fall av noen titalls personer er det fortsatt resterende folk som ville være mer sårbare?
8. Hvorfor har FNs spesialutsending brudd si skriftlig erklæring om at dersom de flyttet fra Ashraf til Camp Liberty skal de forsikre seg ut i fra denne erklæringen om at "FN lover å støtte trygghet og sikkerheten til beboerne før den siste av beboerne forlater Irak”? Hva gjorde FN for trygghet og sikkerhet for beboerne i Camp Liberty?
9. Hvorfor har ikke FN og USAs utenriksdepartementet spurt den irakiske regjeringen offentlig om å tillate alle innbyggere å returnere til Ashraf for å gi innbyggerne sikkerhet og trygghet?
10. Hvis de irakiske myndighetene avviser retur av beboere til Ashraf, fordi det ikke er utsikter for gjenbosetting, hva er den endelige løsningen?
Iranske Politiske Fanger For Fritt Iran (IPFFI)
Kamal Khoshnood