Lier Venstre var invitert av Naturvernforbundet til å holde en appell sammen med SV for å markere motstand mot oljeleting i Lofoten. 24 personer tok turen opp til Liers gamle arnested for varsling med vardebrann. Det ble en vakker kveld med god stemning blant de frammøtte.
Kjære aksjonister, natur- og miljøvernere. Godtfolk!
Vi er samlet her i kveld, rundt et bål, en varde. En skikk fra gammelt av som signaliserer fare. På flere enn 80 høyder rundt om i Norge brenner man varder i kveld. Vi er mange! Det er godt å se dere! Takk til Naturvernforbundet som tok initiativ til denne flotte og høytidelige, og viktige markeringen her på Tranby, et av de flotteste utsiktspunktene i Lier.
Jeg står her som representant for Venstre.
Et grønt parti i opposisjon, som kommer til å spille en viktig rolle i en blågrønn regjering.
Det eldste partiet i Norge. Likevel er vi et av de mest radikale.
Et parti som alltid vil utfordre det etablerte.
Vi er en stemme for den eller de som liten eller INGEN stemme har.
Naturen har ingen stemme. Fisken har ingen stemme. Miljøet har ingen stemme.
Vi må tale deres sak.
Lofoten, Vesterålen og Senja er umistelige perler i kystlandskapet vårt.
Ikke bare verdens flotteste naturområder, men i tillegg det viktigste gyteområdet for torsk og sild.
Matfatet vårt. Ikke bare fisken, men hekkende lundefugl og havørn, i tillegg til hundrevis av spekkhoggere er i fare.
Ressursene i havet har vært grunnlaget for bosetning og arbeidsplasser i tusener av år, og er fortsatt den viktigste næringen i regionen.
Produksjon og transport av olje til havs vil alltid innebære risiko for utslipp.
Sokkelen utenfor kysten er så smal at oljevirksomheten vil foregå nær kysten.
Ved en oljeulykke vil det ta altfor kort tid for oljen å nå land.
Senest i 2007 gikk det galt. 4.000 tonn råolje rant ut i Nordsjøen under ekstremvær.
Oljelenser kunne ikke brukes. Så det at risiko for ulykker og utslipp skal være eliminert, er ikke fakta.
Lofoten og Vesterålen er ikke akkurat Middelhavet. Generasjoner av fiskere vet hvordan været kan herje til sjøs, og mørketiden om vinteren øker risikoen ytterligere. Konsekvensene ved en ulykke vil bli katastrofale for naturen og de fornybare næringene i området.
Likevel vil sentrale politikere og oljeindustrien perforere sokkelen utenfor våre sårbare områder. Dette er de villige til å ofre. For 1000 arbeidsplasser. I en periode.
Det verste er at det ikke er snakk om så mye olje heller. Og vi trenger den ikke. Vi, altså Norge, er langt ifra blakke.
Ingen tjener på at debatten om Lofoten og Vesterålen dukker opp annethvert år.
4 ganger tidligere har det vært forsøkt å få gjennom leteboring i Lofoten.
4 ganger har vi klart å stoppe det.
Vi skal klare det denne 5. gangen også.
Men vi må bli flere enn oss som er her i dag. Alle vi kjenner et ansvar. Det blir vår felles oppgave fram mot valget i september å sette denne saken på dagsorden.
De store partiene har i sine utkast til partiprogram foreslått blant annet: Konsekvensutredning, forslag om leteboring, åpner for boring.. osv
Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Disse partiene utgjør et massivt flertall i Stortinget!
Jeg er helt sikker på at det er krefter innad i de store partiene som ikke ønsker å ofre Lofoten, Vesterålen og Senja på petroleumsindustriens alter. Disse må vekkes!
Det er vår demokratiske rett å protestere!
Jeg står her i dag fordi jeg skammer meg. Skammer meg over den såkalte MILJØNASJONEN Norge.
Soria Moria-erklæringen til Stoltenberg-regjeringen fastslår at "Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken"
Jeg har ærlig talt ikke sett noe særlig til det.
I årevis har vi trodd at vi var en miljønasjon. En ledestjerne. Det er ikke sant. Det blir for mye tomme ord i festtaler. Og lite action.
Likevel kan vi ikke gi oss. Jeg er glad jeg bor i et land hvor man står fritt til å protestere mot styrende makter. Det er på tide at grasrota reiser seg og forteller ledelsen i landet hvor skapet skal stå!
Og jeg vet det nytter.
Bare vi er mange nok
Smarte nok
Og bråker nok
Lenge nok
Venstre har som eneste parti lagt inn et forslag på Stortinget om VARIG VERN mot petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og Venstre går til valg på dette.
Venstre vil også foreslå å etablere nasjonalparker til havs. Fredede områder.
Hva vil VARIG VERN av Lofoten, Vesterålen og Senja bety?
La oss se hva vi kan lære av et land i Sør Amerika som heter Ecuador. Et passelig stort land midt mellom Peru og Colombia. I Ecuador har presidenten stilt seg bak et forslag om å la 900 millioner fat olje bli liggende i jorden for godt. Ecuador er ikke et spesielt rikt land.
Forslaget har sammenheng med en bølge av bevisstgjøring om miljøansvar etter initiativ fra urbefolkningens interesseorganisasjoner.
I tråd med dette vedtok ecuadorianerne ved folkeavstemning en ny grunnlov i 2009.
Den nye grunnloven er helt unik i verdenssammenheng. Den gir NATUREN status som en rettighetsbærende enhet. Økosystemer får dermed en ubestridelig rett til eksistens og opprettholdelse.
Tenk om dette hadde vært Norge!?
Tenk om vi hadde hatt politikere med mot til å gjøre noe så radikalt!
Noe som ikke var lønnsomt her og nå, men som var lønnsomt for framtiden.
Tenk om vi kunne gitt Lofoten, Vesterålen og Senja status som rettighetsbærende enhet da dere!!
Som nasjon handler det om å skaffe seg nye forbilder.
Hvem snakker vi med?
Hvem er det som gjør de riktige valgene?
Hvilke nasjoner kan inspirere oss til å legge om kursen slik at kommende generasjoner også kan ha glede av vill og fri natur, frisk luft og rene hav?
Det er på tide at det kommer nye hender i departementskuffene.
Vi trenger et varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja!
Og vi trenger nasjonalparker til havs.
Støtt Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.
Og skulle du være i tvil 9. september: Stem Venstre!
Takk for meg.
Tove Hofstad
23. februar, 2013