Når Jens Stoltenberg legger hele sin tyngde som statsminister og partileder i å gjennomføre oljeboring midt i Norges matfat, er det på tide å tenne varder.
Les om arrangementet på Lindesnes Venstres heimesider!
I fjor sa Helga Pedersen” Vi skal ta debatten om hva vi skal leve av i framtida og hva som er fremtidas arbeidsplasser”.
Hvilken framtid er det snakk om her? Hvilke perspektiver er det Helga Pedersen og Arbeiderpartiet har? De vil heller prioritere olje og penger framfor å ta vare på naturen vår, og de dekker seg bak fine ord om arbeidsplasser.
Det er heldigvis ikke lenger bare miljøorganisasjonene som er bekymret for utviklingen. Det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast at minst to tredeler av de fossile ressursene i verden må bli liggende i bakken, om vi skal greie å begrense den globale temperaturøkningen til to grader.
Verdensbanken har lagt fram en rapport der de skisserer noen av konsekvensene dersom vi ikke greier å skru ned termostaten Lavereliggende kystbyer trues av stigende hav. Dette vil føre til matmangel og hungersnød, klimaflyktninger og enorme økonomiske utfordringer. Det høres ut som skrekkpropaganda eller som noe fra en kostbar Hollywood-produksjon, men det vil bli realiteten hvis vi ikke gjør noe.
Vi bor i verdens rikeste land, som har enorme muligheter for utvikling av fornybar energi. Vi kan være Europas grønne batteri, som forsyner Europa med ren, grønn energi som ikke forurenser. Dette blir altfor lite prioritert som satsningsområde. Det virker ikke som myndighetene tar alvoret innover seg, og verst av alt: Vi tjener gode penger på denne fatale utviklingen.
Vi kan ikke forvente at de fattige landene der det finnes få alternative energikilder, tar denne kampen. Vi er nødt til å ta ansvar. Vi er nødt til å la mye av olja ligge igjen på havbunnen, og tenke oss grundig om før vi åpner nye felt for oljeboring. Det aller siste vi burde gjøre er å åpne dette fantastiske havområdet, med fabelaktig natur og helt spesiell viktighet for oljeboring.
Ap skjuler seg bak dogmet om at de først og fremst ønsker en utredning, en konsekvensanalyse. Det kan høres tilforlatelig ut, men det er viktig å huske på at det er en konsekvensanalyse med sikte på boring. Dersom vi sier a, så er det veldig fort at vi har sagt b, uten at vi skjønner hva som har hendt. Vi har ikke råd til å gamble.
Området rundt Lofoten og Vesterålen er helt unikt, og at det i det hele tatt vurderes å røre det gjør meg både opprørt og trist. Og ikke minst bekymret over hvilke verdier dette demonstrerer. Har oljepengene gjort Norges befolkning fullstendig blinde for hva som er viktig?
Naturen vår er litt som barnerimet om Lille Trille, han som satt på hylle. Hvis det går galt, så er det gjort. Ingen mann i dette land, Lille Trille bøte kan. Dersom vi ødelegger jorda vår, kan ikke all verdens penger redde oss.
Dersom vi borer i Lofoten og Vesterålen, og enda verre, hvis noe går galt, er det ingen bot i verden som kan gjøre opp for skadene. Statoil kan ikke betale seg ut. Ødeleggelsen vil være uopprettelige. Hvorfor er dette så vanskelig å forstå?
Jeg er her i dag som stortingskandidat for partiet Venstre. Vi kommer til å jobbe knallhardt for å havne i en maktposisjon der vi kan stoppe dette. Det har vært stortingsflertall for å åpne disse havområdene for oljevirksomhet de siste tjue årene, minst. Derfor er dette kamper som må vinnes i regjering. Venstre vant dette slaget sammen med Kristelig Folkeparti sist, og det akter vi å gjøre igjen. Da Soria Moria-erklæringen ble undertegna av Jens, Kristin og Åslaug for åtte år siden var to av underskriverne mot oljeboring i Lofoten. Nå har Senterpartiet snudd. Greier SV aleine å holde plattformene unna Lofoten?
Som min partifelle Ola Elvestuen sa det: Hvis vi ikke skal verne Lofoten, Vesterålen og Senja, hva skal vi verne da?
I dag står vi helt i andre enden av Norge, ved vårt eget sårbare havområde, Skagerak. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for Skagerak, og igjen er naturen under press fra oljenæringen.
Nylig ble det slått opp at ingen av de berørte kommunene som hadde blitt bedt om å komme med innspill til forvaltningsplanen hadde gjort det. Kommunene hadde sovet i timen rundt hele kystlinja. Ingen- så nær som to kommuner. Bamble i Telemark og Fredrikstad i Østfold. Hvorfor hadde akkurat disse to kommunene reagert? Fordi de har skjønt alvoret. Bamble fikk oppleve det da oljetankeren Full City gikk på grunn rett utenfor et av Telemarks mest spesielle kystnære friluftsområder. Fredrikstad fikk oppleve at lasteskipet Godafoss gikk på grunn midt i et naturvernområde og at 500 tonn tungolje rant ut.
Vi må lære av deres erfaringer og si tydelig fra om at vi ikke vil ha oljeboring rett utenfor stuedøra.
Sørlandskysten er et unikt kystlandskap med kvaliteter vi ikke finner noe annet sted i Europa, og skjærgården vår er et av Norges mest populære turistområde. Nordsjøen og Skagerrak har både store miljøverdier og naturressurser, og allerede betydelige miljøutfordringer. Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på området.
I tillegg til faren for oljeutslipp vet vi at norske oljeselskaper i år 2000 slapp ut 40 tonn av det kreftframkallende stoffet PAH. Danmarks Miljøundersøgelser kaller avfallsproduktet fra oljeproduksjonen «uhyre farlig». Sjødyr som kreps, snegler, skjell og sjøstjerner angripes hardt. Noen dyrearter rammes av misdannelser, og andre får formeringsproblemer ved for høy eksponering av PAH. Hva risikerer vi med å slippe dette inn i Skagerak?
Vi kan ikke tillate at havområdene rett utenfor her vi står nå blir ødelagt. Vi trenger å tenke framover, tenke både med hode og hjerte, satse på fornybar energi, og jeg håper at alle gode krefter går sammen i valgåret 2013, slik at vi tenker større tanker, og greier å ta beslutninger som vi også kan stå inne for i framtida.
Også Lindesnes Avis var med ved arrangementet, se nettsak her og papiravisa 25. februar.