Nei til menneskehandel — fjern sexkjøpsloven!
Stian Skår Ludvigsen
Leder, Bergen Venstre
Tittelen på innlegget er ikke min, men Unge Venstre sitt paroleforslag på parolemøtet til 8.-marsinitiativet. Dette forslaget har blitt sett som selvmotsigende og blitt latterliggjort, men forslaget kan begrunnes.
Som stipendiat i offentlig politikk skrev undertegnede i 2007 en kronikk sammen med den amerikanske professoren og politirådgiveren Katri Sieberg der vi anbefalte regulering heller enn kriminalisering av sexmarkedet. Kronikken kom på trykk i Morgenbladet samme helg som Arbeiderpartiet hadde sitt landsmøte der de vedtok å gå inn for sexkjøpsloven.
Vi advarte mot en rekke negative konsekvenser av en slik lov, og ettertiden har vist oss rett. Jeg skal ikke gjenta alle advarslene her (kronikken er tilgjengelig på http://morgenbladet.no/debatt/2007/regulering_ikke_kriminalisering), men finner det på høy tide å utdype hva jeg legger i «regulering».
Vi argumenterte for å legge moralske argument til side, og i stedet basere politikken på kunnskap om økonomisk-rasjonell adferd.
I både regulerte og uregulerte markeder har den prostituerte behov for å sikre seg at (som oftest) hun får betalt og ikke voldtas eller utsettes for annen vold eller i verste fall drap, og kunden har behov for å sikre seg at (som oftest) han får den tjenesten han betaler for og at han ikke blir ranet. Begge parter vil være villige til å betale en pris for denne «forsikringen». I et uregulert — og ulovlig — marked vil en slik forsikring i beste fall bestå i å knytte til seg en hallik. At begge parter er villige til å betale en slik kostnad, gjør sexmarkedet lukrativt for organiserte kriminelle.
I et lovlig, regulert marked har politiet muligheten til å utstede arbeidstillatelser og identitetsbevis for prostituerte, som det har blitt gjort i enkelte fylker i Nevada, men det må gjøres på en ikke-stigmatiserende måte. Registreringen skal primært være for å beskytte den prostituerte — ikke kunden — og forhold som for eksempel seksuelt overførbare sykdommer bør være registrerende myndighet uvedkomment. Den prostituertes faktiske identitet trenger ikke være synliggjort på id-kortet: det holder med hans eller hennes yrkesnavn hvis dette er unikt og sporbart for politiet. En prostituert som da får klager eller anmeldelser mot seg, risikerer å få tillatelsen inndratt, og kunden har da ikke lenger samme behov for halliken for å forsikre seg om at tjenestene blir levert.
Den prostituerte sikrer seg mot svindelforsøk ved å ta betalt på forhånd, og hun trenger ingen hallik til dette. Likevel vil hun sannsynligvis fremdeles ha behov for en hallik for å sikre seg mot vold, voldtekt og ran, men verdien av slike halliktjenester vil bli redusert når det bare er den ene parten som er villig til å betale kostnadene for slike tjenester, og en etablert kontakt mellom prostituerte og politiet kan øke sjansene for å få en sak gjennom rettsapparatet, og dermed også redusere behovet og betalingsvilligheten for hallikens tjenester. Voldsmonopolet vil ligge der det rettmessig hører hjemme — hos politiet — og ikke hos hallikene.
Vi kan beholde et forbud mot å kjøpe sex fra personer som ikke har tillatelse til å selge sex, og vi kan vurdere å øke straffene for hallikvirksomhet og kjøp fra ikke-registrerte. Ved å skille mellom et lovlig og et ulovlig marked kan man gjøre det mindre attraktivt å kjøpe sex fra prostituerte som ikke har bevis på at deres virksomhet er registrert. Ved å registrere de prostituerte og deres landbakgrunn når det gis arbeidstillatelser kan menneskehandel og sexslaveri reduseres. Prostituerte som ikke er registrerte vil være mindre attraktive og forbundet med mer risiko, noe som igjen vil redusere prisen de kan ta for sine tjenester. Lønnsomheten vil gå ned, og de vil se seg bedre tjent med å registrere seg og operere i den lovlige delen av markedet.
Det vil være naivt å tro at en slik regulering vil fjerne all menneskehandel og sexslaveri, men en slik regulering vil gjøre det mindre attraktivt og kan — ved økte straffer og økt politiinnsats — gjøre det mer risikabelt for kriminelle nettverk å tjene penger på salg av andres kropp. I Russland lobbet mafiaen faktisk for et prostitusjonsforbud, fordi det ville gi mafiaen all kontroll over sexmarkedet og de prostituerte, og de kunne regne seg en god fortjeneste som langt overgikk risikoen de løp ved ulovlig virksomhet. Det vil være naivt å tro at organiserte kriminelle ikke har sterke interesser i å beholde den norske sexkjøpsloven som den rødgrønne regjeringen innførte. Skal vi bedre prostituertes vilkår og bekjempe menneskehandel, må vi se bort fra moral og følelser, og i stedet basere politikken på fornuft og rasjonalitet.
Leserinnlegget kan også leses og diskuteres her: http://blogg.bt.no/preik/2013/02/21/nei-til-menneskehandel-fjern-sexskjopsloven